Altfor mange barn og unge blir mobbet på skolen. Det er for enkelt å overlate hele arbeidet mot mobbing til skolen selv. Hele lokalsamfunnet har ansvar for å snu miljøer der mobbing forekommer. Dette gjelder ikke minst kommuneledelsen, der skoleeierne sitter, og der ansvaret til syvende og sist ligger. Rektor på skolen må være kommuneledelsens drivkraft i det daglige arbeidet, hele skolen som organisasjon må være involvert, og foreldrene og elevene må være aktivt med. Da lykkes man.

Kommunen har svært mange oppgaver, og det samlede trykket oppleves med rette som tungt. Da blir det lett å delegere de områdene som tradisjonelt har vært sett på som smale sektorsaker nedover i systemet. Men mobbing av elever er ingen smal skolesak! Konsekvensene i denne sektoren vil riktignok ikke vise seg så umiddelbart som i for eksempel teknisk etat, men konsekvensene for enkeltmennesket og for lokalsamfunnet kan likevel bli alvorlige.

Gruer seg
Elever som opplever mobbing er ofte sosialt isolert, og mange gruer seg hver dag til å gå på skolen. Elever som blir utsatt for mobbing, vil ikke få realisert sitt potensial for læring. Noen av dem vil ha med seg erfaringer som vil påvirke deres sosiale og personlige situasjon videre i livet.

Vår kunnskap om hva som fører til mobbing og hva som kan få slutt på den, er blitt mye bedre de siste årene. Nå er det tid for å omsette kunnskap til handling - på alle skoler, og i alle lokalsamfunn.

Det er viktig å sette mobbing inn en bredere sammenheng enn kun å se på adferden til elever som mobber andre elever. Forskning viser at det er klare sammenhenger mellom mobbing og en rekke faktorer i skolens læringsmiljø.

Det er viktig å sette mobbing inn en bredere sammenheng enn kun å se på adferden til elever som mobber andre elever (Bilde: Colourbox.no)

Tydelig voksenperson
Det dreier seg først og sist om eleven - men se enda nøyere på lærerens rolle og verdi! Hun er katalysatoren for et godt læringsmiljø. Skolemiljøer som er preget av gode og positive relasjoner mellom elever og lærere har et mindre omfang av mobbing enn miljøer der elevene ikke opplever et godt forhold til sine lærere.

Læringsmiljøer der læreren fremstår som en tydelig voksenperson, som håndhever regler på en konsekvent måte, har også lite mobbing. Lærere som fremstår som autoriteter i skolen, fremmer også et godt sosialt miljø mellom elevene - og et godt sosialt klima med få konflikter mellom elevene ser ut til å forebygge mobbing.

Læringsutbytte
Disse faktorene viser også en klar, positiv sammenheng med elevenes faglige læringsutbytte. Dette kommer klart frem av en omfattende oppsummering av internasjonal pedagogisk forskning av professor John Hattie på New Zealand. Denne forskningen understreker at lærere som utøver en tydelig klasseledelse og samtidig har et godt forhold til sine elever, har de beste læringsresultatene.

Samtidig kommer det klart frem at elevenes læringsutbytte øker når det sosiale miljøet mellom elever er trygt og uttrykker en kultur som verdsetter arbeidsinnsats og stimulerer til samarbeid. Dette viser at det ikke er noen motsetning mellom å etablere et godt sosialt miljø og samtidig bidra til et godt læringsutbytte i sentrale skolefag. Det kan tvert imot se ut til at kvaliteten på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte er gjensidig avhengig av hverandre.

Inkludert i fellesskapet
Alle elever har rett til å være inkludert i det sosiale, kulturelle og faglige fellesskapet på skolen. Tilhørighet i et fellesskap er en grunnleggende forutsetning for at skolens læringsmiljø skal oppleves som godt for den enkelte elev. Det er ikke bare individer som skal tilpasse seg fellesskapet, miljøet skal også tilpasse seg enkeltindividers forutsetninger og behov. I praksis betyr dette at arbeidet med læringsmiljøet må ta utgangspunkt i den variasjon som er i ulike elevgruppers forutsetninger og behov.
Om det er elever som ikke finner seg til rette i læringsmiljøet, har derfor skolen et særlig ansvar for å legge læringsmiljøet til rette på en annen måte for den enkelte elev.
Dette innebærer også at gode læringsmiljøer tar høyde for og verdsetter forskjellighet. Alle elever må ha opplevelsen av å være verdsatt og anerkjent om de skal oppleve seg inkludert i fellesskapet. Lærere, skoleledere og andre ansatte har alle et ansvar for at hver enkelt elev skal få oppleve tilhørighet og verdsetting. Tilhørighet og verdsetting vil bidra til en positiv faglig og sosial utvikling for alle elever i skolen.

Skjult mobbing
Selv om en skole arbeider godt forebyggende og har et godt læringsmiljø med dyktige klasseledere, må skolen hver dag jobbe med å oppdage mulig mobbing. Det foregår også skjult mobbing som lærerne har vanskelig for å se, derfor er det viktig at skolen analyserer Elevundersøkelsen nøye og har samtaler med elevene. For å få tak i den skjulte mobbingen er det avgjørende å ha en åpen og god dialog med foreldre og elever. Det er elevene selv som erfarer mobbing, og deres opplevelser må bli trodd og tatt på alvor.
Når mobbesituasjoner oppstår, trenger skolen en handlingsplan mot mobbing hvor det klart går frem hva de ulike aktørene skal gjøre. Det finnes en rekke programmer, tiltak og ressurser som har dokumentert effekt og som skolen kan ta i bruk. En skole som arbeider godt mot mobbing har også foreldrene med seg. Det er viktig at foreldrene vet hva de skal se etter og hvem de skal varsle.

Ikke tilstrekkelig
Undersøkelser viser at lærere ved skoler med lite mobbing vurderer skolens ledelse som dyktigere enn lærere ved skoler med mye mobbing. Skoler med lav forekomst av mobbing skårer også høyere på samarbeid mellom personalet og enighet om pedagogiske spørsmål enn skoler med høyere forekomst av mobbing. Resultatene er en klar indikasjon på at skal en skole oppnå effektiv forebygging og varig reduksjon av mobbing, er det ikke tilstrekkelig å jobbe med tiltak overfor elevene. I tillegg er det nødvendig å utvikle skolen som organisasjon.

Ta på alvor
Elevenes rett til et godt psykososialt miljø er tema for felles nasjonalt tilsyn i 2010 og 2011. Parallelt med tilsynet vil Utdanningsdirektoratet veilede kommuner, fylkeskommuner og skoler om hvordan de kan sikre elevenes rett til et godt læringsmiljø. Erfaringene har vist at disse tilsynene kan sette dagsorden i skolen og hos skoleeier. Vi har også merket oss at kunnskapsministeren har satt kampen mot mobbing høyt på sin egen agenda. Vi tror denne økte oppmerksomheten vil gjøre det vanskelig å unnlate å ta mobbingen på alvor.

Kronikken er publisert i Aftenposten Morgen 4. februar