Landbruket i Norge er i stor endring. Primærnæringen opplever en rasjonalisering samtidig som det er et klart politisk mål å beholde den totale produksjonen minst på dagens nivå. For å oppnå dette er kompetanse viktig. Studiet i landbruksteknikk har fulgt utviklingen som landbruket har vært igjennom, og per i dag er Høgskolen i Hedmark eneste tilbyder av studier i landbruksteknikk i Norden.

Utdannelse innen landbruksteknikk har vært tilbudt av Høgskolen i Hedmark, studiested Blæstad siden 1969, først som landbruksmaskinskole og seinere som Bachelor i landbruksteknikk. Studiet har hele tiden hatt fokus på sammenhengen mellom teoretisk og praktisk opplæring som kreves i et moderne nordisk landbruk og på samspillet mellom teknologiske valg og jordbruket generelt.

 Årsstudiet i landbruksteknikk vil gi studentene innsyn i landbrukstekniske emner som et grunnlag for næringsutøvere og arbeidstakere i landbruksnæringen.

Studenten skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper i landbruksteknikk og faglig og teknisk kompetanse for selvstendig utvikling og verdiskapning med basis i egen arbeidsplass og næring.

•  Studenter som ønsker å arbeide med landbruk, eller teknikk tilpasset et landbruk i nordisk klima.
•  Studenter som ønsker seg en landbruksteknisk basis som del av en annen bachelorgrad.
•  Studenter som ønsker å ta noen emner i landbruksteknikk ved siden av jobb.
•  Veiledere og rådgivere innen offentlig forvaltning.
•  Ansatte i maskinfirmaer.
•  Lærere og undervisningspersonell på naturbruksskoler og andre undervisningsinstitusjoner.

Studiet er en grunnutdanning med omfang 60 studiepoeng over ett år.

Årsstudiet kan inngå som ett av tre år i en bachelorgrad.

Studiet er bygd opp av fire terminer med ett emne på 15 studiepoengs i hver termin. Man kan søke om å få byttet ut opp til 15 studiepoeng med 15 studiepoeng fra andre studieprogrammer som tilbys på Blæstad.

Informasjonskompetanse innebærer at studentene skal tilegne seg forståelse for når det er behov for informasjon, og å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning. Nærmere informasjon og opplæring i informasjonskompetanse blir gitt av biblioteket ved emnestart og i forbindelse med skriving av obligatoriske innleveringsoppgaver. Studentene vil få kjennskap til hvordan informasjon brukes effektivt til læring eller publisering og korrekt bruk av kilder og kildebruk. Det anbefales å benytte det selvinstruerende informasjonskurset VIKO til Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet. Dette ligger tilgjengelig for fri bruk på http://ub.ntnu.no/viko7start.php.

Studentene vil også få kjennskap til bruk av informasjonsteknologi og e-læringssystemet Fronter, da dette vil bli brukt aktivt i studiet.

Årsstudiet har ikke rom for utenlandsopphold, men det vil være en del engelskspråklig litteratur, og gjesteforelesninger kan bli engelskspråklige.

Undervisningen foregår i form av forelesninger, undervisning i felt, praktiske øvelser, kollokvier og selvstendige arbeider (mappeoppgaver/rapporter). I tillegg forutsettes det at studentene driver et aktivt selvstudium.

Det er lagt opp til at vurderingsformene som benyttes i studiet er varierte. Det benyttes: mappevurdering, skriftlige og muntlige eksamener, rapporter, praktiske øvelser, prosjektarbeid samt bacheloroppgave. Studiet består av enkeltemner og de ulike vurderingsformene framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Der ikke annet er oppgitt, benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.