Settepotet til fjells

Berit Hilmen og Malin Teigen sin bacheloroppgave omhandler dyrking av settepotet for økologisk landbruk. De deltar i et prosjekt som Bioforsk er ansvarlig for – dyrking av økologisk settepotet til fjells. Oppgava er noe utvida ved fordypning i sjukdommer som påvirker settepotetkvaliteten. I økologisk landbruk er det spesielt viktig at settepoteten er mest mulig fri for sjukdommer som forsinker og skader oppspiring av poteten. Når settepotetene skal brukes av mat-potetdyrkeren seinere, er rask oppspiring svært viktig. Matpotetdyrkeren må gjøre alle mulige tiltak for at poteten raskest mulig skal danne matpotetstørrelse før tørråten slår til for fullt. Dyrking av settepotet på setervoller til fjells er fult mulig, og kvaliteten på settepotetene blir god. Frostfaren er kanskje den største utfordringen. Bruk av fiberduk rett etter setting for å påskynde oppspring, samt pålegging av duk over feltet seinere i sesongen for å beskytte mot tidlige frostnetter kan være gode tiltak.

Høymole i rundballer

Jan Frode Vedvik sin oppgave omhandler overlevelse av høymolefrø i rundballer. Dette er ei svært spennes oppgave med stor praktisk betydning. Tallmaterialet er ikke helt ferdig analysert, men det er ganske tydelige signaler om at de fleste høymolefrø dør i rundballer uten fortørking. Ved fortørking vil atskilling flere før overleve. Det kan virke som dette henger sammen med at pH i rundballer uten fortørking som oftest har lågere pH enn rundballer med fortørking. Det er ikke brukt ensileringsvæske i rundballene i forsøket, men hovedhensikten med ensileringsvæske er å sørge for rask pH senkning, er det grunn til å tro at ytterligere flere frø hadde krepert ved bruk av ensileringsvæske. Prosjektet til Vedvik, er en del av et stort prosjekt om høymole, som Lars Olav Brandsæter ved Bioforsk plantehelse på Ås er prosjektleder for. ”Kontroll av høymole i økologisk fôrproduksjon- en flaskehals i økologisk mjølk- og kjøttproduksjon”

Mer info om øvrige forsøk i prosjektet, les mer her: http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=54405&p_dimension_id=15078

Beite

Håvard Nesset har oppdrag fra Hedmarken Landbrukskontor, og oppgave er en del av beitebruksplanen for Løten-, Vang og Furnes Allmenning som er under utarbeiding. Hovedmålet med beitebruksplanen er å synliggjøre potensial i beiteressursene i allmenningene. Nesset er med på å kartlegge gardbrukernes ønsker og meninger om bruk av utmarksbeite i dette området.

Fôr for svin

Bjørg Larsen sin oppgave ”Muligheter og begrensninger for produksjon av økologiske proteinvekster til svin i Norge”. Det er per i dag problematisk å lage gode nok fôrblandinger med tilfredsstillende aminosyeresammensetning. Smågris vil derfor ikke få optimal vekst. Nye arter og sorter av proteinrike vekster prøves stadig ut av Bioforsk i samarbeid med Landbruksrådgivninga og gardbrukere, så det er håp om at man faktisk kan komme fram til gode nok blandinger. Dette forutsetter sjølsagt at produsenter på korngardene i de beste strøka finner det interessant å dyrke artene.

Landbruksteknikk

Ola Tande og Dag Gøran Kopreitgrind er med på å videreutvikle rundballepressa til Orkel slik at den plukker opp bedre, og søler mindre. Med andre ord er de med på produktutvikling, noen som er meget spennende. Fredrik Sætern jobber med noe så komplisert med GPS-logging av hydrotekniske anlegg i landbruket. Dyrkamark i Norge har stort behov for oppgradering av dreningssystemet. På grunn av bruksutvikling hvor færre gardbrukere driver større arealer, og således har mye leiejord, vil en slik GPS-logging gjøre det enklere å finne tilbake til grøftene når jorda drives av andre. Marius Vang Stene og Marius Østerås har også valgt å fordype seg innen presisjonslandbrukets finurligheter. De har vært hos flere gardbrukere og kartlagt og prøvd noen av GPS systemene som finnes på markedet. Mulighetene er mange og dyre. Pål Odnæs har prosjektert et bygg for mjølkedyr og full framforing av okser, og Simen Fougner undersøker fordeler og ulemper innen utvalgte innredninger og driftsmetoder for slaktesvin.

Framføringen er inspirerende for studenter i senere årskull. En sliten forleser blir også imponert over å sjå hva ”studentene sine” presterer. Ansatte på Blæstad ønsker dem lykke til når de nå søker jobber eller videre studier!

Tekst: Kari Bysveen