Studentene skal

• ha innsikt i sentrale teorier og nyere forskning om lesing, lesestrategier og leserroller og den sosiokulturelle kontekstens betydning for skolens leseopplæring
• kunne diskutere sentrale problemstillinger og utfordringer knyttet til norskfagets leseopplæring for elever på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i videregående opplæring
• ha innsikt i utfordringer knyttet til tverrfaglig arbeid med lesing og til hvordan skolens arbeid med lesing kan tilpasses elevgrupper med ulike behov
• utvide sin kompetanse i å analysere utvalgte læremidler, tester/kartleggingsprøver og skoledokumenter

I Norge har leseopplæring lenge vært ensbetydende med den grunnleggende leseopplæringen på småskoletrinnet. I dag rettes stadig mer oppmerksomhet mot behovet for å fortsette et systematisk arbeid med lesing også på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Med innføringen av Kunnskapsløftet har alle faglærere fått ansvar for at elever utvikler lesekompetanse. Norskfaget har et hovedansvar både for den grunnleggende og den videreutviklende opplæringen. Dermed er det rimelig at norsklærerne er sentrale i planleggingen av skolens strategier for hvordan det skal arbeides med lesing på tvers av fag.

I arbeidet med denne modulen står tre leseteoretiske retninger sentralt fordi de på ulik vis kan inspirere arbeidet med videreutvikling av unges lesekompetanse. De kognitive teoriene legger et fundament for hvordan man kan arbeide med å utvikle tekstforståelse, elevers innsikt i egen lesing og egen lesekompetanse (metakognisjon) samt arbeid med strategisk lesing. Sosio­kulturelle teorier ser lesing som del av skriftkyndigheten. Det rettes oppmerksomhet mot ulike leserroller, lesesituasjoner, lesepraksiser og mot sammenhengen mellom lesing, skriving og bruk av talespråket. Teoriene kan også hjelpe oss til å forstå hva som kjennetegner lese­praksiser i klasserommet. Den tredje leseteoretiske retningen som vil bli behandlet i modulen, er de såkalte resepsjonsteoriene. De gir rammer for å forstå hvordan elever leser og respon­derer på skjønnlitteratur.

Spørsmålet knyttet til ulike elevgruppers lesing bl.a. likheter og forskjeller mellom lesing og lesepraksiser på første- og andrespråket integreres i arbeidet med de ulike teoretiske retnin­gene. 

.

For å kunne melde seg opp til eksamen må studentene ha

-          deltatt aktivt med individuelt innlegg i teoriseminar om lesing på tvers av fag i skolen

-          analysert eksempler på læremidler, leseprøver, lesetester, læreplaner eller skolers handlingsplaner og legge resultatet fram for de andre studentene.

Hjemmeeksamen med oppgitt oppgave som besvares individuelt og skriftlig.