Studiet er rettet inn mot å styrke studentenes analytiske kompetanse og de pedagogiske og metodiske forutsetningene for å drive pedagogisk virksomhet på en målrettet og problemløsende måte. Det er og et gjennomgående perspektiv i studiet å se og vurdere pedagogiske utfordringer i et helhetlig perspektiv.

Læringsutbytte

Ved fullført studium skal studenten ha tilegnet seg:

- en teoribasert oversikt over og forståelse av barn og unge sin situasjon i pedagogiske institusjoner og i samfunnet forøvrig.

- en analytiske kompetanse og metodiske ferdigheter for å drive pedagogisk virksomhet på en målrettet, begrunnet og problemløsende måte

- en kompetanse for å gjennomføre forebyggende arbeid på det sosiale og personlige området

- en dypere selvforståelse og forståelse av andre - både som enkeltmennesker og i gruppesituasjoner

Målgruppe

Studiet er i første rekke siktet inn mot lærere i grunnskolen og videregående skole, i det den tar sikte på å gi et nærmere studium av og forståelse for lærernes sosialpedagogiske utfordringer, oppgaver og virkefelt. Dette er ikke til hinder for at studenter med en annen yrkesbakgrunn enn læreryrket kan søke opptak på kurset. Det synes særlig viktig at mennesker fra forskjellige sektorer i samfunnet arbeider sammen om oppgaver/problemer som angår forholdet mellom individ, skole og samfunn. (f.eks. personer med opplærings- eller ledelsesfunksjoner innenfor offentlig forvaltning, andre yrkesgrupper som har en rolle in mot pedagogiske institusjoner, foreldre med studiekompetanse osv.)

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse på tilsvarende nivå.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er imidlertid lagt til ettermiddags- og kveldstid. Dette gjør det mulig å kombinere arbeid og studier.

Kompetanse

Dette studiet kan inngå som en del av en allmennlærerutdanning, inngå i en fri bachelor eller være videreutdanning for lærere, forskolelærere eller andre yrkesgrupper som arbeider med barn og unge. Fullført og bestått studium gir også mulighet for innpasning i andre studieår i Bachelor i folkehelse ved Høgskolen i Hedmark

Studiets innhold, oppbygging og organisering

Studiet har sosialisering som overordnet samlebegrep. Dette begrepet angir den prosessen der det enkelte individ utvikles, formes og modnes til et tenkende, villende og handlende menneske i en sosial og kulturell sammenheng. Studiet konsentreres om forholdet mellom individ, skole og samfunn.

Sosialpedagogikk har som sitt studiefelt individers og gruppers sosialiseringsprosess. Denne prosessen bør behandles og forstås ut fra:

- individets/gruppers særegenheter

- samfunnsmessige betingelser

- samspillet mellom individ, gruppe og samfunn.

I denne sammenheng blir utdanning, undervisning og oppdragelse - samt ulike sosialiseringsinstitusjoner - sentrale områder i studieopplegget. Dette forutsetter ei analyse og en forståelse av eksisterende forhold i samfunnet - og dermed et historisk og filosofisk perspektiv. Spørsmål som sosialpedagogikken allment arbeider med vil være:

- hvor og hvordan sosialisering skjer

- innholdet i sosialiseringen

- muligheter for endring av den aktuelle praksis ut fra grunngitte verdier.

 

Det er nødvendig og viktig å se at ethvert fenomen og enhver problemstilling i sosialpedagogikken må eksistere og forstås i en gitt sosial/samfunnsmessig og historisk sammenheng. En analyse og vurdering av ulike sosialiseringsprosesser, didaktiske og organisatoriske sammenhenger eller pedagogisk filosofiske spørsmål vil imidlertid aldri hver for seg kunne bli et fullstendig studium av pedagogikk. I arbeidet med pedagogikken må ideelt sett alle disse forholdene settes i forhold til/sammenheng med hverandre i den faglige erkjennelsen - og betraktes i et verdiperspektiv både under studiet av ulike pedagogiske fenomener og i utøvelsen av pedagogisk praksis. I et utdanningstilbud i sosialpedagogikk må kunnskapsfeltet avgrenses og konkretiseres. Det vil være naturlig å knytte studiet til problemområder som angår og belyser skolen som sosialiseringsinstitusjon. Et slikt utdanningstilbud bør basere seg på to hovedformer for tilnærming og kunnskapstilegnelse:

 

· Innføring i grunnleggende sosialpedagogiske begreper og teorier.

· Analyse og drøfting av konkrete problemstillinger og pedagogiske fenomener ut fra et sosialpedagogisk perspektiv.

 

Det første punktet er nødvendig for å utvikle et forhold til og en forståelse av det analyse- og handlingsapparatet som sosialpedagogikken representerer. Den andre tilnærmingsmåten er viktig for at studiet skal få praktisk gyldighet og konsekvenser for den pedagogiske praksisen. I tillegg til å utvikle en kritisk bevissthet til og samfunnsmessig forståelse av det pedagogiske fagområdet, er det avgjørende at opplegget gir grunnlag for at studentene utvikler evnen til å analysere og handle i forhold til eksisterende og konkrete problemer på en alternativ/ny måte. Innenfor pedagogikken er problemene og konfliktene i all hovedsak kjente. Disse framtrer og oppleves daglig i skolelivet. For å komme videre trenger vi nye/alternative forståelses-, analyse- og løsningsmåter. For å sikre dette vil en vesentlig del av studiet innebære arbeid med og drøfting av konkrete og hverdagslige pedagogiske problemer. Det utviklende og fornyende ved studiet ligger i at disse problemene beskrives, analyseres og løses i det alternative perspektivet som sosialpedagogikken representerer.

 

Studiets innhold er organisert i problemområder. Mer konkrete temaer og problemstillinger som det skal arbeides med, vil bli utarbeidet i samarbeid med studentene med utgangspunkt i studentenes behov og interesser. Under studiet vil det allmenne og konkrete behandles i sammenheng for hvert enkelt problemområde.

Pedagogiske grunnlagsspørsmål

Dette problemområdet setter for det første fokus på pedagogisk filosofi:

· hva er forutsetningene for og egenarten ved pedagogisk arbeid

· idéhistoriske strømninger.

For det andre omhandler problemområdet pedagogisk sosiologi. For å forstå skolen som institusjon (og dermed grunnlaget for det som skjer konkret i skolen - muligheter og begrensninger) er det nødvendig å diskutere den som en funksjon av samfunnets generelle utvikling:

· skoleorganisering, utdanningsplanlegging og utdanningsøkonomi (ulike strategier, forutsetninger og formål)

· skolens formålsbeskrivelser

· forholdet mellom formulerte formål og reelle funksjoner.

Folkehelse er det tredje fokuset innafor problemområdet:

· helseutfordringer i samfunnet

· helse- og sosialpolitiske prioriteringer og føringer i samfunnet og nærmiljøet

· tilnærmingsmåter som brukes i helsefremmende og forebyggende arbeid.

Skolens indre liv

Dette problemområdet dekker den delen av didaktikken som gjelder skolens indre liv: ulike sider av skoletilværelsen for elever og lærere, et møtested mellom samfunnets krav, skolens tradisjoner (lokalt og sentralt), lærernes forutsetninger og elevenes forutsetninger. Dette gir seg utslag i krav om opprettholdelse eller forandring av formål, mål, metode/strategi, innhold, arbeidsform, organisering og evaluering. Under dette problemområdet må en ta opp beskrivelse og analyse av skolens hverdag slik den kan finnes i ulike deler av skolesystemet og forsøke å finne forklaringer på hvorfor den er slik og hvordan den er i forhold til de planer og idealer som eksisterer:

· ulike grunnsyn og modeller for undervisning

· forholdet mellom samfunns-/sosiale forhold, idegrunnlag og didaktisk tilrettelegging

· forholdet mellom organisatoriske rammer, lærerens arbeidssituasjon og forandringsarbeid i skolen

· lærings- og adferdsproblemer i skolen i lys av sosialpedagogiske teorier

· forholdet og konflikten mellom skolens kunnskapsfunksjon og sosiale funksjon.

Kommunikasjon og sosialisering

Dette problemområdet dekker begreper som oppdragelse, kunnskapstilegnelser og sosialisering mer allment. Gjennomgang av ulike sosiale læringsteorier:

· barn og unges oppvekstvilkår (historiske trekk og aktuell situasjon, oppvekstproblemer)

· muligheter som tilbys barn og unge for læring i ulike sosiale sammenhenger/fellesskap

· hva slags sosial læring legger samfunnet til rette for

· forebyggende barne- og ungdomsarbeid (ulike pedagogiske og sosiale tiltak)

· forholdet og konflikter mellom læring i og utafor skolen

· læring i et helhetlig/samfunnsmessig perspektiv.

Informasjonskompetanse

Informasjonskompetanse er å forstå når det er behov for informasjon, definere og formulere behovet for spesifikk informasjon, kunne finne frem til
informasjon og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring. Det betyr at studenten må kjenne til aktuelle informasjonskilder (både digitale og
trykte), må kunne vurdere disse kildene kritisk og vite hva slags krav som stilles til bruk av kildene og krav til kildeopplysning i skriftlige frem-
stillinger.

 

I studiet vil det å utvikle og dokumentere denne kompetansen være en del av den obligatoriske prosjektoppgaven.

Internasjonalisering

Siden omfanget av studiet er kun 60 studiepoeng/ 2 semester er det ikke foreløpig mulig å kombinere internasjonalt semester eller andre utenlandske studier med dette studiet.

Undervisnings- og læringsformer

I tillegg til rene forelesninger vil drøfting av sosialpedagogiske problemstillinger i større og mindre grupper og selvstudier oppta det meste av tiden.

 

Arbeidet under hvert problemområde vil bestå av to hovedelementer:

· Innføring i sentrale perspektiver og teorier

· Refleksjon over og praktisk-pedagogisk analyse av sentrale pedagogiske utfordringer.

 

Et prosjektarbeid (undersøkende oppgavearbeid) utgjør en sentral arbeidsoppgave og del av studiet. Dette arbeidet er obligatorisk.

Vurderingsformer

Godkjenning av studiet forutsetter deltakelse i studieopplegget og bestått eksamen.

 

Sluttkarakteren fastsettes på grunnlag av følgende to komponenter som hver teller 50 %.

- Prosjektoppgave

- Individuell skriftlig 6-timers eksamen

Emneoversikt

Emner

Studiepoeng År 1 År 2 År 3

Søkekode
209 676
Opptakskrav
GENS eller Realkompetanse
Pris
Gratis, men semesteravgift påløper
Avdeling
Last ned som PDF