Vi lever i et samfunn i rask forandring der hverdag, utdanning og arbeid preges av nye kommunikasjonsmuligheter – som igjen skaper nye former for samhandling. Norge ligger nå i verdenstoppen når det internettbruk. Vi leser og sender e-post, leser nyheter, finner fakta og bakgrunnsinformasjon, bruker banktjenester og kjøper varer, leser annonser, ser film og tv, spiller spill, kommuniserer med andre i nettsamfunn, deltar i diskusjonsfora, skriver blogger

osv. I de politiske miljøene snakkes det om at vi gjennomlever en IKT-revolusjon med dyptgripende samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser: «Sosiale og kulturelle mønstre

endres, lover og reguleringer utfordres og nye produkter tas i bruk. Framveksten av det digitale samfunn – eNorge – bærer i seg store muligheter som krever målbevisst innsats for å kunne realiseres» (eNorge-planen 2005). Innenfor utdanningssektoren er digital skriftkyndighet og digital kompetanse satt på dagsordenen, med Kunnskapsløftet ble det å kunne bruke digitale verktøy definert som en grunnleggende ferdighet i alle skolens fag – jf. Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Rune Johan Krumsvik

(red.)(2007): Skulen og den digitale læringsrevolusjonen.

Gjennom bruk av datamaskinen preges dagens samfunn i høy grad av skriftspråklig kommunikasjon. PC-en er blitt vår tids viktigste redskap for produksjon av skriftlige tekster. Kommunikasjonen i digitale medier kjennetegnes ikke bare av skriftlighet, men blant annet også av hurtighet. Vi kommer raskere i kontakt med andre, vi skriver raskere og vi kan raskere få tilgang til store informasjonsmengder. Denne nye kommunikasjonssituasjonen endrer de tradisjonelle leser- og skriverrollene. De digitale mediene har også gitt oss nye muligheter til å koble skrevne tekster, tale, musikk og bilde og dermed til å skape nye kulturuttrykk og nye multimodale sjangrer. Slike kulturuttrykk har i løpet av kort tid blitt en viktig del av hverdagen vår.

Mastergraden i språk, kultur og digital kommunikasjon dreier seg om disse nye kommunikasjonssituasjonene, kommunikasjonsformene, kulturelle uttrykkene og om digitale kompetanse. Studiet passer for studenter som ønsker å styrke sine kvalifikasjoner for arbeid med språk- og kulturfag innenfor et utdanningssystem med mål om å utvikle elevers digitale kompetanse. Det er spesielt godt egnet som grunnlag for å undervise i programfaget Kommunikasjon og kultur i studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen. Studiet passer også for dem som ønsker å styrke sine kvalifikasjoner når det gjelder skriftspråksdominert digital kommunikasjon, digital kompetanse og multimodale sjangrer og kulturuttrykk med tanke på arbeid utenfor skoleverket i medie-, kultur- og kommunikasjonssektoren. Samtidig skal studiet gi studentene innsikt i og erfaring med vitenskapelig metode og kvalifisere for et doktorgradsstudium.

 Høgskolen i Hedmark har lenge satset på språk- og kulturfag. Høgskolen har hatt fordypningstilbud i norsk, engelsk, musikk og flerkulturell pedagogikk siden 1980-tallet og Bachelor i språk- og kulturfag siden 2002. Høgskolen har hatt nasjonalt knutepunkt i ”Norskfaget i lærerutdanningen”, leder i dag nasjonale nettverk i lese- og skriveopplæring, og har spisskompetanse innenfor IKT-basert musikkdidaktikk. Bachelor i opplevelsesproduksjon og interaktive medier, Bachelor i animasjon og Bachelor i virtuell kunst og design er blant de nyere studiemulighetene ved høgskolen.

Mastergraden i kommunikasjon skal styrke studentenes teoretiske, analytiske og metodiske forutsetninger for å forstå og håndtere digital kommunikasjon og språklige og kulturelle uttrykk som springer ut av de nye samhandlingssituasjonene og tekniske mulighetene som informasjonssamfunnet fører med seg. Studiet skal også utvikle studentenes evner til kritisk å vurdere språklige og kulturelle uttrykk, kommunikasjonsformer og deres samfunnsmessige betydning. Videre skal det gi forutsetninger for å vurdere ulike former for forskning innenfor fagområdet og gi grunnlag for opptak til doktorgradsstudier.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

• styrket sin innsikt i digital kommunikasjon i et humanistisk perspektiv og ha særlig kunnskap om språklige og kulturelle uttrykk, multimodale sjangrer, digital kompetanse og den rollen lesing og skriving spiller i den digitale tidsalder
• lært å bruke teorier og begreper fra språk- og kulturvitenskapene i analyser av innhold, form og funksjon i kommunikasjon i digitale medier
• utviklet evnen til selvstendig refleksjon og kritisk analyse
• fått innsikt i vitenskapsteori og metode og erfart det å arbeide selvstendig med et vitenskapelig arbeid

Masterstudiet retter seg særlig mot personer som vil kvalifisere seg for å undervise i faget Kommunikasjon og kultur i den videregående skolen. Det passer også for dem som vil arbeide med skriftspråkdominert digital kommunikasjon og multimodale sjangerer og kulturuttrykk med tanke på arbeid utenfor skoleverket i medie- kultur- og kommunikasjonssektoren.

 For å bli tatt opp til mastergradsstudiet må studentene ha:

• bachelorgrad eller tilsvarende med minst 80 studiepoeng i språk-, kultur- eller mediefag, minst 60 studiepoeng må være i ett av fagene norsk, engelsk eller et annet språkfag. Også anne språk- og tekstfaglig kompetanse på minst 60 studiepoeng vil kunne bli godkjent etter særskilt vurdering. (Det samme gjelder i punktene om lærerutdanning nedenfor).
• en av følgende lærerutdanninger:
  - fireårig allmennlærerutdanning med minst 80 studiepoeng i språk- kultur- eller mediefag (dvs norsk, engelsk, et annet språkfag, musikk, norsk som andrespråk/flerkulturell pedagogikk, KRL/RLE, mediekunnskap e.l.). Minst 60 studiepoeng må være i ett av fagene norsk, engelsk eller et annet språkfag.
  - treårig førskolelærerutdanning og i tillegg videreutdanning på minst 60 studiepoeng innenfor det språk-, kultur- eller mediefaglige området. Minst 60 studiepoeng må være i ett av fagene norsk, engelsk eller et annet språkfag.

Studenter i fireårig allmennlærerutdanning kan begynne mastergradsstudiet i sitt fjerde år. De må da ha avsluttet den obligatoriske delen av utdanningen (120 studiepoeng) og det tredje valgfrie året (60 studiepoeng). Den obligatoriske delen gir 50 studiepoeng fordypning i språk- og kulturfag (30 studiepoeng norsk og 20 studiepoeng RLE). I det tredje året må studentene ha valgt fag slik at de etter trre fullførte år har minst 80 studiepoeng i språk- kultur- og mediefag hvorav minst 60 studiepoeng i norsk, engelsk eller et annet språkfag. Fag som passer godt i kombinasjon med norsk, engelsk eller et annet språkfag, er: musikk, norsk som andrespråk/flerkulturell pedagogikk, RLE, mediekunnskap e.l.).

Høgskolen vil i spesielle tilfeller kunne godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

 Mastergraden bygger på KDs forskrift til mastergrad av 1. desember 2005 og er en såkalt §3-master. Studiet er et toårig heltidsstudium (120 studiepoeng). Det kan også tas på deltid over normalt inntil fire år.

gStudiet kvalifiserer for undervisningsarbeid eller annet arbeid som krever kunnskaper om og innsikt i kommunikasjonssituasjoner, tekstformer, sjangrer, språk og språkbruk i digitale medier. Det gir kunnskaper i vitenskapsteori og metode og erfaring med å gjennomføre et forskningsprosjekt og kan danne grunnlag for et doktorgradsstudium.

Studiet er satt sammen av obligatoriske og valgbare moduler på til sammen 70 studiepoeng samt en mastergradsoppgave på 50 studiepoeng. Studiets progresjon går fram av modellen nedenfor. Studiepoeng som er direkte relatert til arbeidet med masteroppgaven, er skyggelagt. 

De to første semestrene er bygd opp av seks moduler. Det tas forbehold om at fordelingen av modulene på de to semestrene kan avvike fra oppstillingen ovenfor. Under særlige vilkår kan moduler fra andre mastergradsstudier innpasses i studiet. Det er også mulig å søke om å få godkjent en individuell modul eller deltakelse i et FoU-prosjekt (se punkt 5.7). Forslag til tema for mastergradsoppgaven leveres seinest i slutten av andre semester, og studentene vil da få oppnevnt veileder. På masteroppgaveseminaret (2M303) i tredje semester skal studentene arbeide med vitenskapelig skrivemåte. Blant annet skal de skrive utkast til et kapittel i oppgaven og arbeide med utforming av problemstilling. I det tredje semesteret skal de dessuten lese et selvvalgt pensum med teoristoff som støtter arbeidet med masteroppgaven. Dette pensumet velges i samråd med veilederen og godkjennes også av ham eller henne. Studentene kan eventuelt velge å oppholde ved en utenlandsk institusjon dette semesteret. Det fjerde semesteret konsentrerer studentene seg om avslutning av mastergradsoppgaven under veiledning.

Masterstudiet i kultur, språk og digital kommunikasjon er samlings- og nettbasert. Det er obligatorisk frammøte til 2/3 av samlingstimene på hver modul.

  Første studieår vil det være åtte samlinger, andre studieår to samlinger. Samlingene har disse tidsrammene:

Torsdag kl. 17.00 – 20.00
Fredag kl. 08.00 – 16.00
Lørdag kl. 08.00 – 14.00

Datoene for samlingene oppgis innen 1. april hvert år. I studieåret 2010-2011 vil samlingene finne sted på følgende datoer:

Høsten 2011:

Samling 1: torsdag 18.08 – lørdag 20.08
Samling 2: torsdag 22.09 – lørdag 24.09
Samling 3: torsdag 20.10 – lørdag 22.10
Samling 4: torsdag 17.11 – lørdag 19.11

Våren 2012:

Samling 1: torsdag 12.01 – lørdag 14.01
Samling 2: torsdag 09.02 – lørdag 11.02
Samling 3: torsdag 15.03 – lørdag 17.03
Samling 4: torsdag 19.04 – lørdag 19.04

Alle moduler er basert på studentenes egne studier av pensumlitteraturen, arbeid med mindre oppgaver underveis i studiet og arbeid med mastergradsoppgaven. Det legges vekt på studentaktive læringsformer og på å gi faglig veiledning. Arbeidet med modulene skal gi studentene erfaring med ulike teoretiske og metodiske tilnærminger og utvikle deres evne til å reflektere over ulike vitenskapelige problemstillinger. Det forutsettes at studentene deltar aktivt på samlingene og i virksomhetene på nettet, og at de gjennomfører oppgavene de får ansvar for, blant annet som leder eller oppsummerer i forbindelse med nettseminarene.

Med unntak av modul 2M303 avsluttes alle modulene avsluttes med et eksamensarbeid som vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. 2M303 vurderes med Bestått/Ikke bestått. Det er lagt vekt på variasjon i vurderingsformene. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen for hver modul finnes i de enkelte modulbeskrivelsene.

 Hver modul på 10 studiepoeng vil normalt ha et pensum på om lag 700 sider. Det er behov for hyppig revisjon av pensumlistene, og pensum for de aktuelle modulene blir endelig fastsatt først ved starten av hvert semester. Inntil da må pensumlistene i studieplanen betraktes som foreløpige.

Gjennom formell opplæringh, blant annet i form av kurs om kilder og kildebruk, men ikke minst gjennom veiledet arbeid med masteroppgaven utvikler studentene kompetanse i å finne fram til, evaluere, henvise til og bruke informasjon. 

Masterstudiet har en klar internasjonal orientering både ved at det er rettet mot grenseoverskridende, globale fenomener knyttet til digital kommunikasjonsteknologi og ved at pensumlitteraturen er internasjonal. For studenter som ønsker å erstatte deler av studietilbudet med et opphold ved et universitet eller en høgskole i utlandet, vil det bli lagt til rette for dette i tredje semester. Høgskolen har utvekslings- og samarbeidsavtaler med flere utenlandske institusjoner.

Studiet er samling- og nettbasert (se nærmere om dette under punkt 17). På samlingene vil det være forelesninger og seminarpregete arbeidsformer, mens aktivitetene på nettet vil være kort audio- eller videoforelesinger, kollokvier, seminarer, arbeid med studeoppgaver og veiledning. 

 Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet: skoleeksamener og hjemmeeksamener, muntlige og skriftlige eksamener, eksamener med og eksamener uten forberedelsestid.