Årsstudium i krisehåndtering er utviklet i samarbeid med Forsvaret, og øvingsfasilitetene ved Hærens taktiske treningssenter i Rena leir har vært nyttet til praktisk trening. Høgskolen har siden 2005 tilbudt to studiemoduler, hver på 20 studiepoeng. Disse to modulene er nå videreutviklet og utvidet til et studium på 60 studiepoeng.

Når en krise, ulykke eller katastrofe inntreffer, skjer det gjerne overraskende med hensyn til både tid, sted og hendelsens art. Dette gjør at håndtering av situasjonen ofte blir svært utfordrende, og stiller store krav til kunnskap, innsikt og handlekraft fra personell som har større eller mindre lederroller i krisehåndteringen. Erfaring fra krisesituasjoner viser at velfungerende kommunikasjon og samvirke mellom de ulike aktørene, både på individ- og organisasjonsnivå, er en nøkkel til en vellykket håndtering av situasjonen.

Årsstudiet i krisehåndtering har derfor et hovedfokus på nettopp kommunikasjon og samvirke på alle nivåer fra individ til organisasjon, og mellom organisasjoner. Studiet vil dermed gi et viktig kompetansetilskudd både i forbindelse med beredskapsplanlegging og for håndtering av en krisesituasjon, uavhengig av hva slags krise eller ulykke som har inntruffet.

Etter endt studium skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke i og mellom organisasjoner. De skal gjennom teoretisk innsikt forstå hvordan organisasjonsstruktur og -kultur kan innvirke på sannsynligheten for at en krise kan oppstå. De skal også ha opparbeidet en god innsikt i hvilke psykiske mekanismer som ofte gjør seg gjeldende på individ- og gruppenivå når en krise inntreffer, både for ofre og hjelpere. Studentene skal videre ha ervervet seg nødvendige kunnskaper om hvordan våre ressurser for krisehåndtering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå er organisert, deres ansvarsforhold og kommandolinjer. Videre skal studentene kunne redegjøre for hvordan internasjonalt samarbeid innenfor rammen av regionale og internasjonale organisasjoner kan bidra til at Norge yter eller mottar bistand når større kriser oppstår.
Etter gjennomført studium skal studentene gjennom relevant teoretisk innsikt, trening i analytisk tenkning og simulert øvelse ha opparbeidet en god handlingskompetanse i krisehåndtering.

Studiet henvender seg til ansatte i offentlig sektor og privat næringsliv med ansvar for krisehåndtering eller beredskapsplanlegging.

Studiet i krisehåndtering er et årsstudium på 60 studiepoeng. Studiet tilbys som et deltidsstudium over 2 år, fordelt på 4 semestre. Studiet gjennomføres samlingsbasert.

Studiet kvalifiserer for stillinger med beredskap og krisehåndtering som arbeidsområde. Studiet skal gi spesifikk kompetanse i krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke i og mellom organisasjoner. Studiet kan inngå i en bachelorgrad.

Studiet skal gjennomføres med et antall samlinger fordelt på to år. En samling består av to til fire hele dager med praktisk og teoretisk gjennomgang av fagstoffet. Her legges det også opp til erfaringsutveksling mellom studentene. Hovedelementene i studiet er krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke. Det tar opp organisasjoners struktur, virkemåte og kultur. Samvirke viser til ledelse, samordning og samarbeid i og mellom organisasjoner i krisesituasjoner. I krisehåndtering vil prinsipper for planlegging av beredskap i egen og i samarbeidende organisasjoner stå sentralt. Mot slutten av studiet vil studentene ved hjelp av et simulert case få praktisk øvelse i kriseledelse.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg kompetanse i IKT, gjennom blant annet bruk av digitale læringsverktøy som Fronter. Studentene skal vurdere behovet for informasjon, og kunne finne, vurdere og gjøre seg nytte av informasjon i egen læring og i skriving av oppgaver. Dette vil dels bli integrert i studiet, og dels bli gitt i form av egne forelesninger.
Det legges vekt på evnen til å navigere innen teori og litteratur, deriblant ferdigheter innen litteratursøk, kildeorientering og kritisk vurdering av kilder samt kildehenvisninger.

Utveksling av studenter og forskere til utlandet er ikke planlagt for studiet i krisehåndtering. Det kan imidlertid være aktuelt med noe utveksling eller besøk i utlandet i forbindelse med semesteroppgave. Dette må i så fall godkjennes av høgskolen. Studiet inneholder imidlertid et internasjonalt perspektiv, som kommer til uttrykk gjennom emnet Internasjonal krisehåndtering. Det benyttes noe utenlandsk litteratur.

I studiet Krisehåndtering brukes undervisningsformer som forelesning, gruppeøving, case, simulator, oppgaveløsning og individuelt arbeid. Praktisk ledelse av et simulert case er en gruppeøvelse som foregår i det siste semesteret, og her er det obligatorisk deltakelse.

Faglærere vil være tilgjengelig mellom samlingene i studiet på Fronter for spørsmål og veiledning. Studiet bruker arbeidsformer som er spesifikke i forhold til løsning av problemer og handling i krisesituasjoner, herunder rollespill og simuleringsmodeller.

Studentene skal levere en individuell hjemmeeksamen pr emne. Studentene skal også skrive en individuell avsluttende semesteroppgave. I tillegg gjennomføres det en individuell muntlig eksamen, som vurderes sammen med semesteroppgaven til en felles karakter. Det benyttes både gradert karakterskala og karakterene bestått/ikke bestått.