Årsstudiet i mediefag skal møte private og offentlige organisasjoners behov for grunnleggende kunnskap om mediesamfunnet, og for ferdigheter innen medieproduksjon.

Gjennom studiet skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende forståelse for mediesamfunnet og medienes uttrykksmåter, evne til analytisk refleksjon og øvelse i selv å uttrykke seg i ulike sjangere, både medieuttrykk og akademiske uttrykksmåter. Studentene skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper innenfor radio- og videoproduksjon og skriftlige medier, samt kunne beherske journalistisk metode.

Personer som gjennom interesse og/eller yrkesutøvelse ønsker praktisk og teoretisk grunnutdanning i mediefaget.

Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium.

Studiet er en nyttig basis for videre studier i medievitenskap eller profesjonsstudier innen journalistikk og audiovisuelle medier. Studiet kan inngå som en del i en bachelorgrad, og er blant annet godkjent som et første år i en bachelorgrad i Digital medieproduksjon. Høgskolen i Hedmark har en rekke sentrale overgangs- og utvekslingsavtaler med studier innen medier og kommunikasjon i USA og Europa.

Dette er et bredt anlagt studium med ulike innfallsvinkler:

• Det samfunnsfaglige perspektivet gir studenter anledning til å arbeide med forståelse av medienes rolle i det politiske liv, i hverdagslivet og samfunnsutviklingen.
• Et humanistisk perspektiv vektlegger forståelse og analyse av ulike medieuttrykk innenfor ulike kulturelle tolkingsrammer.

Begge disse perspektivene trekkes det veksler på når studentene også får en praktisk innføring i ulike former for medieproduksjon, som produksjon av radioprogrammer, skrivende journalistikk/nettavis, digital foto, animasjon og videoproduksjon. Det gjøres oppmerksom på at det er obligatorisk undervisning i praksisdelen av studiet.

Studentene skal tilegne seg informasjonskompetanse knyttet til IKT gjennom blant annet bruk av digitale læringsverktøy som Fronter. Informasjonskompetanse innebærer også at studentene skal tilegne seg forståelse for når det er behov for informasjon, og å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning. Emnet Journalistikk tar også for seg kilder, opphavsrett, kildekritikk og referanseteknikk i skrivearbeidet. Avdelingen tilbyr alle studenter innføringskurs i bruk av ulike e-verktøy, samt at avdelingsbiblioteket holder kurs i litteratur- og andre typer informasjonssøk.

Det legges ikke opp til utenlandsopphold i årsstudiet.

Internasjonalisering inntrer på ulike måter gjennom studiet. I de enkelte emnene finnes det noe pensumlitteratur på engelsk, og emnene tar opp ulike perspektiver som setter dem inn i en internasjonal sammenheng innen det enkelte fagområdet.

Det blir forelesninger, gruppeøvelser, seminar, kollokvier og individuelt arbeid. Studentenes kunnskaper og ferdigheter blir satt på prøve i muntlige og skriftlige framlegg. Se emnebeskrivelsene for utdypning.

Ulike vurderingsformer blir benyttet. Se emnebeskrivelsene. Hvis ikke annet er oppgitt, benyttes graderte karakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter.