Mat og måltider er sentralt i alle menneskers liv. Riktig kosthold er en viktig forutsetning for god folkehelse og en helsefremmende livsstil. Matproduksjon og daglig matforbruk er en miljøfaktor som har helsemessige konsekvenser. Enkeltindivider og familier kan bidra til bedre helse og bærekraftig matproduksjon gjennom sine daglige valg som forbruker. Mat som produseres, markedsføres, selges, transporteres, tilberedes, foredles, spises og/eller kastes avspeiler vår kultur på mange måter. Mat er en del av vår identitet og den skaper kulturell tilhørighet både i historisk og i et framtidsrettet perspektiv.

Årsstudiet i mat og helse gir en innføring i sentrale begreper, teorier og metoder innen flere fagområder der mat inngår. Studentene skal arbeide med teoretiske og praktiske problemstillinger som er knyttet til helse, matpedagogikk, ernæring, matvarer og måltider, produksjon, foredling og framstilling av mat, matkultur og forbruk.

Studieplanen er utarbeidet etter Rammeplan og forskrift for Allmennlærerutdanning, fastsatt 03.04. 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet og har en nær sammenheng med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i juni 2006.

Etter endt studium skal studentene ha tilegnet seg:

· en bred forståelse for samspillet mellom mat og helse, mat og forbruk og matkultur.

· et aktivt engasjement for folkehelsen og helsefremmende - og miljøbevisst livsstil samt utvikle en kulturell bevissthet i forhold til mat i et multietnisk samfunn.

· praktiske ferdigheter, blant annet innkjøp og høsting av matvarer, oppbevaring, oppdeling og behandling av råvarer, og tilberedning, tilrettelegging og servering av måltider samt bruk og vedlikehold av redskaper og utstyr

· matfaglig kunnskap som viser seg i reflektert holdning til mat og måltider, og i pedagogisk kyndighet ved ulike matrelaterte opplæringssituasjoner.

Årsstudiet i mat og helse er utviklet for tre ulike målgrupper:

· Lærere, førskolelærere og lærerstudenter

· Studenter som ønsker å ha et matfaglig emne som en del av sin Bachelorgrad

· Yrkesutøvere i offentlig og privat sektor som ønsker å utdype sin matfaglige kompetanse.

Studiet tilbys som heltidsstudium, og har en normert studietid på ett år og gir 60 studiepoeng. Studiet kan inngå som et valgfritt år i ulike lærerutdanninger eller som et valgfritt emne i Bachelorgrader.

Årsstudium i mat og helse gir undervisningskompetanse i faget Mat og helse i grunnskolen. Studiet gir en generell matfaglig kompetanse. Dette kan være en viktig og nyttig komponent i flere profesjonsutdanninger, for eksempel for sykepleiere, faglærere innen helse- og sosialfag og idrettsfag, førskolelærere, idrettsveiledere, fysioterapeuter, ergonomer, barnevernspedagoger, sosiologer og leger. Årsstudiet kan også være nyttig supplement til yrkesutdanninger innen reiseliv og rehabilitering.

Årsstudium i mat og helse kan inngå, sammen med andre fag i ulike Bachelor-grader. Som en del i allmennlærerutdanning gir årsstudiet i mat og helse grunnlag for videre studier på masternivå, for eksempel til en Mastergrad i ernæring- helse- og miljøfag (Høgskolen i Akershus) og Master i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark.

Årsstudium i Mat og Helse består av fire emner:

Emne 1. Mat og forbruk, 15 studiepoeng

Emne 2. Ernæring, 15 studiepoeng

Emne 3. Matkultur, 15 studiepoeng

Emne 4. Matpedagogikk, 15 studiepoeng

Studiet har en oppbygning som skal ivareta en veksling mellom forelesninger, gjennomføring av ulike studieoppgaver og praktisk erfaring. Teoretisk fagstoff vil i stor grad integreres i den praktiske undervisningen. Det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter benyttes i undervisningen.

Studenter som tar årsstudium i mat og helse som en del av sitt tredje studieår i den fireårige allmennlærerutdanningen, skal ha praksis i grunnskolen både i høstsemesteret og i vårsemesteret. Praksisen er en obligatorisk del av den fireårige allmennlærerutdanningen og har egen fagplan. En del av praksisen skal være fagpraksis i Mat og helse, med et omfang på minst 8 arbeidsdager. Studenter som ikke skal ha fagpraksis, skal skrive en fordypningsoppgave eller gjennomføre et praktisk prosjektarbeid, tilsvarende 8 dagers arbeid.

I samarbeid med biblioteket og høgskolens IKT - tjeneste vil det bli gitt orientering om bruk av de tilbud som benyttes av høgskolen, hva gjelder kommunikasjon, informasjon og tekniske hjelpemidler.

Opplæring i informasjonskompetanse kommer inn som tema i teoriundervisningen, og knyttes til studentenes arbeid med oppgaveskriving. Studentene vil få opplæring i å søke etter informasjon og vurdere ulike informasjonskilder innenfor emnene i studiet. Det legges vekt på at studentene skal forstå når det er behov for informasjon og at de kan innhente, vurdere og nyttiggjøre seg informasjon i egen læring.

Det legges ikke opp til utenlandsopphold i dette årsstudiet, men nasjonale og regionale matretter vil være sentrale temaer.

Arbeidsmåtene varierer mellom praktisk/metodisk arbeid, utprøving og eksperimentering, feltarbeid og ekskursjoner, forelesninger og seminarer samt muntlig og skriftlig didaktisk refleksjon. Informasjonsteknologi og dataprogrammer vil bli brukt individuelt og i kollokviegrupper med nettbasert veiledning. Studentene får mulighet til faglig veiledning underveis i studieløpet.

For å øke studentenes innsikt vil det som en del av undervisningen bli arrangert ekskursjoner. Ekskursjonene vil gi studentene felles faglige erfaringer og aktivisere relevante læringsressurser i samfunnet.

Vurderingsformene i det enkelte emne vises i tabellen under. Eksamen gjennomføres individuelt.