Bakgrunn

Flere aktuelle helse- og utdanningspolitiske dokumenter underbygger behovet for økt satsning på psykisk helse, kvalitet og samordning av tjenestetilbudene innen feltet og på økt tilgang på kvalifisert personell. Dette fremgår bl.a. av følgende dokumenter:

· Både i Lov om pasientrettigheter (2. juli1999 nr 63), i Lov om spesialisthelsetjeneste (2. juli 1999 nr 61) og i Lov om helsepersonell (2. juli 1999 nr 64) sies det i § 1 at lovenes formål er å bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet.

· Lønning 2-utvalget (NOU 1997:18) presiserte at arbeidet med psykiske lidelser måtte prioriteres og forsterkes.

· Stortingsmelding 25 (1996-97) Åpenhet og helhet – om psykiske lidelser og tjenestetilbudene omtaler bl.a. behovet for etter- og videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Det presiseres at det er nødvendig å finne frem til de områdene som krever økt spesialisering eller fordypning for at brukerne skal få de tjenestene de har behov for (s 126).

· St prp nr. 63 (1998-99) Opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006 fulgte opp Stortingsmelding 25. Her ble det bebudet økt satsing på videre- og etterutdanning både innen voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien.

· St meld nr 27 (2000-01) Kvalitetsreformen innførte en ny gradsstruktur som plasserte videreutdanningene (60 sp) i et utdannings- og gradsmessig ingenmannsland.

Mastergradsstudier i psykisk helsearbeid vil bidra til å oppfylle målsettingene som er uttalt i disse offentlige dokumentene. Nåværende videreutdanninger er viktige og nødvendige utdanningstilbud for å møte behovene for kvalifisert personale innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid i kommunene. Videreutdanningenes styrke er deres kliniske og praktiske profil og forankring. Samtidig vil det være behov for fagpersoner med utdanning på høyere grads nivå som kan bidra til kunnskapsutvikling, nyorientering og utvikling av tjenestetilbudene innen det brede feltet psykisk helse.

Høgskolen i Hedmark – i samarbeid med Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Gjøvik - har utviklet mastergradsstudiet som bygger på videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 sp med 35 sp felles faginnhold og 25 sp fagfordypning i tverrfaglig psykososialt arbeid og psykiatrisk sykepleie). Dette gir studentene en fleksibel mulighet til enten å avslutte etter første studieår med kompetanse tilsvarende videreutdanning i psykisk helsearbeid, eller å gå videre til mastergrad. Denne løsningen vil bidra til at videreutdanningene finner sin plass i gradssystemet – samtidig som utdanningen på videreutdanningsnivå beholder sin praksisrelevans.

Studiets fokus og idegrunnlag

Som begrep er psykisk helsearbeid relativt nytt og er et svar på helsepolitiske reformtiltak i forhold til arbeid for å fremme psykisk helse. Begrepet ble introdusert i 1998 i forbindelse med etablering av en ny tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Denne utdanningen skulle erstatte de tidligere videreutdanninger i psykiatrisk sykepleie, psykiatrisk sosialt arbeid og psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapi. Hensikten med utdanningsreformen var å bidra til å sikre et felles forståelsesgrunnlag for ulike grupper som arbeider innen feltet og slik øke samarbeidsmuligheter og sørge for bedre samordning av tjenestetilbudene. Samtidig åpnes det for nye forståelsesmåter og praksisformer i forhold til mennesker med psykiske lidelser. I ”Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006)” benyttes også begrepet psykisk helsearbeid. Når det dreier seg om forskning, har psykisk helsearbeid som betegnelse erstattet det tidligere ”psykiatrisk helsetjenesteforskning” i Norges Forskningsråds program Helsetjenester og helseøkonomi i perioden 2001-2005 (Kolstad A.: Psykisk helsearbeid – fra forskning til praksis, eller omvendt? Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 2004, 1:13-26). Denne dreining er et uttrykk for at helsetjenesten skal omfatte alt arbeid for å bedre folks psykiske helse.

I det følgende presenteres først noen perspektiver på psykisk sykdom og lidelse, dernest psykisk helse og så til slutt klargjøres psykisk helsearbeid som er mastergradsstudiets gjenstandsområde.

Psykisk sykdom og lidelse

Det er et skille mellom psykisk sykdom og psykisk lidelse. På engelsk benyttes betegnelsene disease som er relatert til sykdom - og står for det objektive, naturvitenskapelige perspektiv, mens illness representerer det subjektive, opplevelsesmessige og erfaringsbaserte perspektiv. Pasienten lider av (eller under) sykdom, mens legen diagnostiserer og behandler sykdom. ’Illness’ fører til opplevelser og erfaringer av diskontinuitet (dvs. manglende sammenheng) i personens eksistens, og virker inn på hans sosiale roller. I den moderne, medisinsk-vitenskapelige forståelse betraktes ’disease’ som unormale funksjoner – eller unormale strukturer – i kroppsorganer eller systemer. Når en sykdomstilstand (disease) er ekstrem, som for eksempel i sluttstadiet av en ondartet sykdom, vil dens gjennomgripende preg gjøre sykdomsopplevelsen (illness) uunngåelig. Men disse to fenomenene følges ikke alltid ad. En sykdomstilstand kan opptre uten sykdomsopplevelse, og en sykdomsopplevelse kan forekomme uten sykdomstilstand.

Når det gjelder lidelsesaspektet, kan fire former skilles ut selv om de hos den enkelte kan være overlappende. Det er innen denne forståelsen av lidelse at lindring av (psykisk) lidelse har sin grunnleggende mening:

1. Sykdomslidelse: Denne formen for lidelse henger først og fremst sammen med opplevelsen av sykdom eller sykdomstilstand - og de konsekvenser denne medfører i livssituasjonen. Personen vil her i stor grad forklare sin lidelse ut fra sykdommen og henviser til diagnosen og behandlingen.

2. Eksistensiell lidelse: Denne formen er en livslidelse som følger savn av livsmening – dvs. at man ikke ser mål eller mening med livet – at man ikke vet hvorfor man lever, men bare eksisterer. Lidelsen oppleves i relasjon til det egne, unike livet – hvor man bærer på innsikten om menneskets adskilthet og dermed ensomhet.

3. Omsorgs- og behandlingslidelse: Dette er en lidelse som primært kan oppstå i relasjonen mellom den som søker hjelp og hjelperen. Lidelsen kan ligge i savnet av en virkelig relasjon – en relasjon som oppleves som uverdig eller ikke-delende og kjærlighetsløs. Den kan oppleves som krenkelse av ens verdighet, fordømmelse og straff – samt maktutøvelse og manglende omsorg. Behandlingslidelsen kan dreie seg om å bli fratatt følelser og påført plagsomme bivirkninger (ved medikamentell behandling), og å bli angrepet i sin autonomi gjennom ulike former for tvang.

4. Sosial lidelse: Den sosiale lidelsen er relatert til reduserte muligheter til samfunnsdeltagelse, og til samfunnsmessige reaksjoner på personers sykdomsuttrykk i det offentlige rom. Sosial lidelse kan oppleves i forhold til at man har mistet en verdsatt rolle, at man ikke har meningsfulle oppgaver – eller at man opplever fattigdom, utstøtning, boligproblemer, ensomhet, isolasjon og diskriminering. Den sosiale lidelsen står i nær tilknytning til den eksistensielle.

Psykisk helse

Helse kan betraktes som en prosess. Psykisk helse innebærer at emosjoner, interesser, motivasjoner, holdninger og verdier hos personen fortsetter å modnes gjennom livet etter som personen: 1) engasjerer seg i samhandling med andre mennesker og omgivelsene, 2) viser fleksibilitet og stabilitet i tilpasnings- og mestringsevner, 3) ufører de utviklingsoppgaver som møtes i ulike livsfaser og aldre og 4) oppfyller (evt. fornyer) sosiale roller. Helsen er dermed en multidimensjonal og integrerende prosess og inkluderer fysiske, intellektuelle, utviklingsmessige, emosjonelle, åndelige og sosiokulturelle aspekter som er avhengige av tid, sted og situasjon.

Helse er et relativt begrep som innholdsmessig er flertydig, det er nært forbundet med livskvalitet – det står i relasjon til lidelse – og er avhengig av håp. I et holistisk perspektiv ser man kontinuumet helse – uhelse som en bølgebevegelse som er dynamisk og bevegelig.

Allment kan det trekkes frem to perspektiver på helse og sykdom. I det ene perspektivet betraktes helse som motsetning til sykdom. Dette perspektivet blir tydelig i den medisinske tilnærmingen, hvor medisinens oppgave er å lindre og helbrede sykdommer – og forsøke å gjenskape helse hos de individer som søker hjelp. I det andre perspektivet finnes et helhetssyn. Mennesket ses på som en dynamisk helhet. Begreper som går igjen i dette perspektivet på helse er bl.a. tilpasning, mestring, smerte, angst og handlingsevne. Disse to perspektivene utelukker ikke hverandre. En dekkende teori om helse må derfor kunne gjøre rede for både holistisk helse og for en særskilt sykdom.

Å fremme psykisk helse forutsetter en vedvarende oppmerksomhet og innsats for å stimulere og beskytte psykisk helse gjennom hele livet, særlig i forhold til sosialt marginaliserte grupper. Godt planlagte programmer som rettes mot livs- og arbeidsmiljø, kan hjelpe mennesker til å oppnå en opplevelse av meningssammenheng, bygge opp og vedlikeholde gjensidig støttende sosiale relasjoner og å mestre stressende situasjoner og hendelser. Sammenfattet legges følgende stipulative definisjon av psykisk helsefremmende arbeid til grunn i studiet:

Psykisk helsefremmende arbeid sikter mot å sette folk i stand til å makte livshendelser, både de forutsigbare og de uforutsigbare, gjennom å øke selvaktelse og opplevelse av velvære. Det innebærer å arbeide direkte med individer, grupper og lokalsamfunn, og søke å influere på de sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer som kan ha betydning for psykisk helse. (Fritt etter McCulloch G.F. & Boxer J.: Mental Health Promotion. In: Thompson T. Mathias P. (eds.) Lyttle’s Mental Health and Disorder. Edinburgh: Balliére Tindall, 2000)

Dette innebærer at psykisk helsearbeid også må forstås som en virksomhet som søker å styrke individer, familier og lokalsamfunn slik at de blir mer motstandsdyktige til å kunne tåle det stress som uvegerlig følger hverdagsliv og samfunnsliv. Man kan ikke fjerne all risiko fordi slike forhold er en innebygd del av et aktivt liv.

Psykisk helsearbeid

Psykisk helsearbeid omfatter mer enn den profesjonelle virksomhet på feltet. Arbeid for å fremme psykisk helse er en oppgave den enkelte har i sitt eget liv, det er en oppgave for folk flest i deres ulike sosiale sammenhenger og det er en oppgave for alle offentlige etater i en kommune. I dette studiet rettes imidlertid fokus på samarbeidet mellom brukere og ansatte for å fremme psykisk helse, livsmot og lindre psykisk lidelse gjennom bl.a. å støtte hjelpsøkende personer til å bryte onde sirkler.

Utgangspunktet for psykisk helsearbeid er brukernes behov og ikke tjenestene. Derfor er det viktig at tjenestetilbudene utformes i samarbeid med brukere og deres interessegrupper. Følgelig må brukernes synspunkter etterspørres og tas hensyn til i all planlegging av helse- og sosialtjenester. Dette forutsetter at det legges et brukerperspektiv på begrunnelsen for og oppbyggingen av tjenestetilbudene. Brukerperspektivet innebærer at brukernes erfaringskunnskap aktivt søkes og inkluderes i grunnlaget for beslutninger om tiltak og at brukerdeltagelse blir hjørnestenen i psykisk helsearbeid.

Sammenfattet kan psykisk helsearbeid beskrives som en relasjonsbyggende virksomhet som er rettet mot å fremme helse og redusere konsekvensene av psykisk uhelse, sykdom og lidelse i befolkningen. Det er et tverrfaglig arbeid som foregår både på individ-, gruppe- og lokalsamfunnsnivå. Kunnskapsgrunnlaget er flerfaglig og tverrfaglig med fokus på faktorer og prosesser som henholdsvis fremmer og hemmer menneskers opplevelse av helse og sosial tilhørighet for individer og grupper, hvilke tiltak som lindrer lidelse og motvirker funksjonshindringer - og hvilke tjenester som samsvarer med behov hos de som søker/ trenger hjelp. Arbeidet forutsetter tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, samarbeid på tvers av tjenestenivåer - og fremfor alt samarbeid med brukere og deres sosiale nettverk.

For å få et overordnet perspektiv på psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet, er det naturlig å ta utgangspunkt i WHOs helsepolitiske dokument Health21 (Region Europa 1998). Her trekkes psykisk helse frem som et viktig satsningsområde. Det etiske grunnlaget for WHOs Health21 hviler på tre grunnleggende verdier:

· Helse som en grunnleggende menneskelig rettighet

· Likhet i helse og solidaritet i handling mellom og innen alle land og deres innbyggere

· Deltagelse og ansvar for både individer, grupper, institusjoner og samfunn for vedvarende fremme av helse

Disse verdiene ligger til grunn for sentrale handlingsstrategier. For å sikre fremdrift av vitenskapelig, økonomisk, sosial og politisk gjennomføring av Health21, løftes fire handlingsstrategier frem som harmonerer med den offisielle norske helsepolitikken i forhold til psykisk helsearbeid:

1. Flersektorielle strategier for å møte forhold som påvirker helsen – slik som fysiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og kjønnsmessige perspektiver.

2. Resultatorienterte helseprogrammer og investeringer som stimulerer helse og klinisk omsorg.

3. En integrert familie- og primærhelsetjeneste som støttes opp av en fleksibel og responsiv spesialisthelsetjeneste.

4. En deltagende helsestimulerende prosess som involverer relevante partnere på alle nivåer; hjem, skole og arbeid, lokalsamfunn og stat – og som fremmer felles avgjørelser, gjennomføring og ansvarlighet.

Mastergradsstudiet skal gi teoretisk og klinisk fordypningskompetanse i psykisk helsearbeid med faglig spesialisering i psykososialt arbeid eller psykiatrisk sykepleie. Studiet skal ha en klinisk og praktisk tilnærming hvor helse, lidelse, sykdom, funksjonshindringer og bedring er sentrale tema. Disse temaene belyses og analyseres både som ”fakta” og som subjektive fenomener som påvirkes av samfunnsmessige forhold, av personlig opplevelse og erfaring og som gis mening i en kulturell sammenheng. Studiet skal dermed gi innsikt og forståelse for forhold som fremmer psykisk helse for enkeltindivider, grupper og lokalsamfunn, og hvilke faktorer som kan medvirke til psykisk uhelse, lidelse og sykdom. Videre skal studiet gi en kritisk dimensjon på psykisk helsearbeid slik at fagets samfunnsmessige sammenheng og forpliktelser aktualiseres. Studiets flerfaglige og tverrfaglige kunnskapsgrunnlag og fokusering av pasienters/brukeres erfaringsbaserte kunnskap - skal bidra til at studentene rustes til aktivt tverrfaglig samarbeid og til samarbeid med brukere og deres nettverk.

Studiets praksisnære forankring medfører at studentene i særlig grad skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innen handlings- og brukerorientert forskning og evaluering for å bedre kvaliteten i psykisk helsearbeid. Studentene skal få trening i å kunne lokalisere forskningsetiske problemer knyttet til praksisnær forskning og vurdere hvilke konsekvenser disse får for forskningens gjennomføring.

Gjennom studiet skal studentene ha tilegnet seg og kunne anvende

· kunnskap om og innsikt i ulike perspektiver på psykisk helse og sykdom/lidelse ut fra natur-, samfunns- og åndsvitenskapelige tilnærminger

· reflekterte og kritiske holdninger omkring faglige og etiske problemstillinger knyttet til psykisk helsearbeid innen og mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste

· relasjonsfremmende holdninger og ferdigheter i utredning, vurdering, iverksetting og evaluering av tiltak basert på uttalte og/eller observerte behov for psykiske helsetjenester (av helsefremmende, forebyggende, behandlende og/eller re/habiliterende karakter)

· personlig og faglig innsikt i og erfaring med hvordan psykisk helse og uhelse kan påvirkes gjennom egen og andres omsorg, pleie og behandling

· selvstendig og kreativ kompetanse når det gjelder å utvikle og iverksette nye måter å løse problemer og utfordringer på

· kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og ferdigheter i selvstendig empirisk og teoriforankret forskningsarbeid innen psykisk helsearbeid.

Studiets målgruppe er yrkesutøvere innen velferdsyrkene som har bachelor/cand.mag. grad i ulike helse- og sosialfaglige utdanninger samt minst to års relevant yrkespraksis. Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan etter vurdering tas opp til studiet. Personer som tidligere har gjennomgått videreutdanning i psykiatrisk sykepleie/psykisk helsearbeid kan søke om direkte opptak til 2. studieår (jf. Opptakskrav/innpassing 2. studieår).

Søkerne kan enten søke opptak til mastergradsutdanning (120 sp) eller videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 sp). Det blir følgelig opptatt to studentgrupper, men undervisningen organiseres som fellesundervisning i 1. studieår.

Mastergradsstudiet omfatter 120 studiepoeng i henhold til § 5 i KDs ”Forskrifter om krav til mastergrad av 1. desember 2005”. Studenter opptatt til videreutdamning (60 sp) kan tilbys heltids- eller deltidsstudium. Andre studieår er et heltidstudium som avsluttes med mastergradsoppgave (35 sp). Arbeidet med mastergradoppgavens design gjennomføres i siste del av tredje semester (8a: 5 sp). [1]

[1] Første studieår kan tas ved Høgskolen i Hedmark eller Høgskolen i Vestfold. Andre studieår tas ved den institusjon som har ansvar for det enkelte emne. Dette går frem under kapittel 10: Emnebeskrivelser 2. studieår.

Avsluttet førsteårsstudium tilsvarer tidligere videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 sp) og gir rett til å arbeide som psykisk helsearbeider/psykiatrisk sykepleier. Kandidater med mastergrad i psykisk helsearbeid vil ha faglige kvalifikasjoner for kliniske stillinger på avansert nivå på spesialist- og kommunehelsetjenestenivå, undervisnings- og fagutviklingsstillinger innen området psykisk helsearbeid (evt. kombinasjonsstillinger i høgskole/klinisk praksis) – samt ha kompetanse for faglig ledelse. Fullført studium gir rett til tittelen Master i psykisk helsearbeid (Master of Mental Health Care).

Mastergradsstudiet (120 sp) er organisert i åtte temaområder av ulikt omfang (figur 1). Det enkelte emne er beskrevet nærmere under punkt 9; Emnebeskrivelser. Fagspesifikk fordypning består av to emner. Det siste emnet består av arbeid med mastergradsoppgaven.

Det er lagt vekt på å utvikle en sammenheng i studiet med en klar progresjon som forutsetter at hvert emne tas i den rekkefølge som er skissert i figuren under. Studiets erfaringsbaserte profil skal ivaretas ved hjelp av kliniske eksempler, praksisstudier og systematisk granskning av studentenes erfaringskunnskap. Det legges videre vekt på at kliniske eksempler belyses ved hjelp av ulike teoretiske perspektiver. Grunnlagstenkningen skal relateres både til individ-, gruppe- og systemnivå i utviklingen av en faglig og vitenskapelig reflektert forståelse av psykisk helsearbeid både innen spesialist- og kommunehelsetjeneste.

Studentene skal gjennom sine obligatoriske arbeidskrav gjennom studiet gi forutsetninger for å kunne bidra til en bevisstgjort faglig og etisk yrkespraksis, og sette dem i stand til å vurdere forskningslitteratur og selv utvikle ny kunnskap. Det siste skal manifestere seg i mastergradsoppgaven.

Muligheten til faglig fordypning ivaretas både i første studieår (Emne 5a (4PH7721) eller 5b (4PH7731)) og i andre studieår (Valgfrie emner, 7a-c (4PM781/4PM782/4PM783). Disse fordypningene føres videre i mastergradsoppgaven. De valgfrie emnene (7a-c) kan eventuelt erstattes med studier av tilsvarende omfang ved en annen utdanningsinstitusjon etter avtale med Høgskolen i Hedmark.

Oversikt over temaer og semester:

.

Det vil bli utarbeidet engelskspråklige moduler som kan utveksles med utenlandske læreinstitusjoner, som det etableres samarbeidsavtaler med. Det vil også være relevant å søke avtaler om lærer/forskerutveksling.

Studiets erfaringsbaserte tilnærming til fagfeltet

Psykisk helsearbeid trenger klargjøring av hvilke teoretiske perspektiver som faggruppene og deres samarbeidspartnere (inkludert brukere og pårørende) mener arbeidet bør hvile på – og hvilke praktiske følger denne forståelsen får i det daglige arbeid. Mastergradsstudiet skal gjennom forskningsbasert undervisning bidra til denne klargjøringen. Når man skal analysere hvordan psykisk uhelse og sykdom oppstår, er det tre faktorer som synes avgjørende (Cullberg J.: Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Oslo: TANO, 1994), nemlig sårbarhetsfaktorer (genetiske, biologiske og psykososiale), utløsende faktorer (psykologiske og biologiske) og beskyttelsesfaktorer (det sosiale nettverk, arbeid og sysselsetting og opplevelse av sammenheng og mening i livet). Alle disse områdene vil være relevante for forskning i psykisk helsearbeid.

I og med at studiet fokuserer psykisk helsearbeid vil det være viktig å styrke den erfarings- og praksisnære undervisnings- og forskningsprofil. Dette innebærer at man søker kunnskap om hvordan psykisk lidelse oppleves og kan forstås – samt å undersøke hvilke modeller for psykisk helsearbeid som erfares som virksomme både ut fra et profesjonelt perspektiv og et brukerperspektiv. Studiet vil derfor ta utgangspunkt i handlingsorienterte, aksjonsrettede forskningsstrategier i nært samarbeid med praksisfeltet og ha som mål å produsere praksisrelevant kunnskap.

Studiets erfaringsbaserte karakter skal tas vare på ved at teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og klinisk kompetanse vektlegges. Arbeidsformene i studiet skal ivareta mangfold, personlig uttrykksform og faglige forståelse for å fremme den enkelte students yrkes- og samhandlingskompetanse innen psykisk helsearbeid. Læringsmodellen er interaktiv, og søker å ivareta en rimelig balanse mellom ressursforelesninger og dialog.

Studiet legger opp til tilstedeværelse på utdanningsinstitusjon og bruk av fleksible, nettbaserte metoder (bl.a. Fronter som informasjons- og læringsverktøy) og videokonferanser. Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer som inkluderer forelesninger, seminarer, mappevurdering, prosjektarbeid, individuell- og gruppeveiledning, opplevelsesorientert læring, ferdighetstrening og praksisstudier.

Studieoppgaver

I felles innholdsdel i første studieår (Emne 1 (4PH7701), del 1-3) skrives tre studieoppgaver. Form og innhold presiseres i oppgaveteksten. Studentene skal benytte pensumlitteratur i tillegg til eget litteratursøk. Det gis tilbakemelding på alle oppgavene slik at studentene har mulighet til å arbeide videre med oppgavene frem til innlevering av presentasjonsmappen.

Praksisstudier

I første studieår inngår totalt ti ukers praksisstudier. Disse fordeles slik: To ukers prosjektpraksis (Inngår i 4PH7701 som del av mappeeksamen) relatert til en problemstilling med betydning for psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet – og åtte ukers veiledet klinisk praksis (jf.4PHP701). Innen de kliniske praksisstudiene starter, utarbeider studentene tentative mål for studiene og presiserer metoder for å nå målene.

Psykisk helsearbeid omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid (inkludert rehabilitering), omsorg, administrasjon og undervisning. De to praksisperiodene skal samlet ivareta disse aspektene.

For å bli godkjent som praksissted kreves følgende: Virksomheten drives i tråd med aktuelle helse- og sosialpolitiske føringer; den har et tilfredsstillende faglig nivå og har kvalifiserte veiledere for studentene; virksomheten ønsker å inngå i aktivt samarbeid med høgskolen om kunnskapsutvikling og utprøving.

Det er utarbeidet retningslinjer for praksisstudiene.

Det benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene (figur 2), avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Samtidig er det lagt opp til en progresjon og variasjon i bruk av vurderingsformer i de ulike emnene som vist nedenfor. Vurderingsform presenteres under det enkelte emne.

I alle emnene, bortsett fra etikk, inngår obligatoriske studiekrav som må være bestått før studenten kan framstille seg for vurdering. Det utarbeides skriftlige retningslinjer for alle skriftlige arbeider. Studiekravene er beskrevet under det enkelte emne.

Eksamensregelverk for Høgskolen i Hedmark og/eller Høgskolen i Vestfold skal følges ved alle vurderingsformer som gjennomføres i utdanningen.

Figur 2, oversikt over vurderingsformer