Denne fagplanen bygger på Rammeplan for Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag fastsatt 3. april 2003. Rammeplanen er et forpliktende grunnlag for innholdet. Det er viktig at fagplanen leses i sammenheng med rammeplan for Faglærerutdanning for kroppsøving og idrettsfag. Vekslingen mellom teoretisk og praktisk læringsaktivitet særpreger denne utdanningen. I Kunnskapsløftet (LK-06) er kroppsøving et gjennomgående fag. Kompetente kroppsøvingslærere i alle skoleslag vil være et positivt og helt nødvendig bidrag for å møte utfordringer knyttet til et samfunn som bærer preg av stadig mindre fysisk aktivitet. Faglæreren kan gjennom sin kompetanse være med på å øke forståelsen for betydningen av en aktiv livsstil, for å ivareta egen helse, sette fokus på helsefremmende læringsarenaer, gi opplevelse av inkludering og samhandling samt bidra til den enkelte elevs glede over å være i og lære gjennom bevegelse. Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag skal kvalifisere for arbeid med faget i grunnskole og videregående opplæring. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til arbeid med barn unge og voksne.

Institusjonens overordnede målsetning er å utdanne høyt kompetente faglærere innen kroppsøving og idrettsfag. Studiet skal være yrkesrettet og tar utgangspunkt i lærernes arbeidsfelt, prinsipper i opplæringsloven og gjeldende læreplaner. I arbeidet med å oppnå dette, danner fem kompetanseområder essensen i den profesjonskunnskapen studentene skal besitte ved endt studium;

• Solid faglig kompetanse som danner kjernen i den pedagogiske virksomheten.
• Reflekterende og praktisk didaktisk kompetanse som danner grunnlaget for å kunne tilrettelegge for at elevene skal lære å lære.
• Sosial kompetanse for å ivareta samhandling og kommunikasjon med elever, foreldre og skole.
• Endrings- og utviklingskompetanse som sikrer fornying av pedagogisk virksomhet.
• Yrkesetisk kompetanse som sikrer elevenes integritet og samfunnets krav.

Dette innebærer at faglærerutdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg
fagkunnskap som grunnlag for personlig vekst, samtidig som denne kunnskapen skal danne et solid fundament i utviklingen av yrkeskompetansen. De fem kompetanseområdene komme til uttrykk i emneplanene for fagene i utdanningen, i årsplaner, i undervisningsformer og arbeidsmåter og i praksis.

Studiet retter seg mot personer som primært ønsker å jobbe med opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til arbeid med barn, unge og voksne innen kroppsøving og idrettsfag.

Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag er et heltidsstudium på 180 studiepoeng med normert studietid på tre år. Gjennomført studium gir rett til tittelen Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag.

Fullført studium kvalifiserer for arbeid med kroppsøving og idrettsfag i grunnskolen og videregående opplæring. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne.

Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag gir grunnlag for å søke opptak til masterstudier innenfor kroppsøving og idrettsfag. Studiet gir også grunnlag for opptak til relevante videreutdanninger på høyere nivå.

Rammeplan for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag bygger på en obligatorisk del bestående av 165 studiepoeng der 12-14 arbeidsuker er integrert i studieenheten. Den obligatoriske delen er organisert på følgende måte:

Pedagogikk 30 studiepoeng: Pedagogikk 1 og 2
Aktivitetslære 75 studiepoeng: Dans, Friluftsliv, Basisaktivitet og lek, Lagidrett, Individuell idrett, Valgbare aktiviteter
Fagdidaktikk 30 studiepoeng: Fagdidaktikk 1 og 2 og Fagdidaktisk fordypningsarbeid
Basisfag 30 studiepoeng: Bevegelseslæring, Fysiologi, helse og treningslære og Samfunnsvitenskaplige emner 1

Rammeplanens valgbare delen av studiet er av Høgskolen i Hedmark organisert på følgende måte: Samfunnsvitenskaplige emner 2, Vitenskapsteori og metode samt en styrking av Friluftsliv med 5 studiepoeng (fra 10 til 15 studiepoeng). Styrkingen av Friluftsliv skal innbefatte prosjektarbeid i skolen.

Tabellen under viser emnene fordelt over 3 år:

Det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter benyttes i undervisningen og som informasjonskanal.

Deler av undervisningen og praksisopplæring foregår utenfor campus. Reiseutgifter til denne typen aktivitet må dekkes av den enkelte student.

Enkelte målområder krever at studenten selv har utstyr for å kunne delta, for eksempel i forbindelse ved undervisning i ski og friluftsliv.

I samarbeid med biblioteket og høgskolens IT - tjeneste vil det bli gitt orientering om bruk av de hjelpemidler som benyttes av høgskolen, hva gjelder kommunikasjon, informasjon og tekniske hjelpemidler. Opplæring i informasjonskompetanse kommer inn som tema i teoriundervisningen for obligatoriske oppgaver og metodekurs. Studentene får opplæring i å søke etter relevant informasjon og nyere forskning, og å vurdere de ulike informasjonskildene. Det legges vekt på at studentene skal forstå behovet for oppdatering og ny kunnskap og er i stand til å innhente, vurdere og anvende denne informasjonen i egen læring. I Kunnskapsløftet defineres bruk av digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet for elever på alle nivå. Elevene skal møte dette som en integrert og naturlig del i alle fag. Studenter som studerer Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag skal derfor sikres kompetanse knyttet til hvordan digitale verktøy kan anvendes i undervisning.

Høgskolen i Hedmark søker å tilrettelegge for studieopphold i utlandet. Studieopphold av varighet på 1 eller 2 semester gjennomføres som regel 2. studieår. Kortere utvekslinger kan være aktuelt, men må inngå som en del av den faglige virksomheten. Utveksling krever at studier som gjennomføres oppfyller krav som rammeplanen setter. Alle utenlandsopphold må godkjennes av Høgskolen i Hedmark på forhånd. Studenter i utveksling er høgskolens representanter og må være forberedt på å ta på seg oppgaver i tråd med dette.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og arbeidsformer. Studiet er basert på en forståelse om at studenter og lærere har et felles ansvar for å utvikle kunnskap og gjøre hverandre bedre. Lærerne har et spesielt ansvar for å motivere og stimulere til faglig vekst og utvikling gjennom variert tilnærming til læring. Dette er blant annet forelesning, seminar, tema og prosjektarbeid, problembasert læring, gruppearbeid, individuelt arbeid, ekskursjon, observasjon, veiledning. Studentene har ansvar for å bidra til egen og medstudenters læring. Et særtrekk ved utdanningen er bruken av praktisk arbeid som erfaringsgrunnlag for fagdidaktiske problemstillinger.

Det legges opp til at studentene møter varierte vurderingsformer i studiet. Disse er avhengig av det enkelte fagområdets egenart og blir tilpasset mål og arbeidsformer. For å få eksamenskarakter forutsettes det at obligatoriske arbeidskrav er godkjent. I emnesamlinger gis det en karakter. Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt 1. august 2006. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som kroppsøvings- og idrettslærer.