Fagplanen for bachelorstudiet i sykepleie tar utgangspunkt i Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008.

Intensjonen med innledningskapitlet er å synliggjøre fagplanens perspektiv gjennom å beskrive innholdet i sentrale begreper som helse, sykepleie, sykepleiefaglig kompetanse, endringsorientering, folkehelse, kunnskap og læring.

Helse er en kvalitet og en verdi som angår alle mennesker uavhengig av alder, kjønn, hudfarge, livssyn, funksjonshemming, kultur-etnisk bakgrunn, sosial status og politisk oppfatning. Mennesket er i kontinuerlig samspill med andre mennesker og sitt miljø. Vi lever i stadig forandring i spenningstilstander mellom helse og sykdom, uavhengighet og avhengighet.

Sykepleie bygger på et helhetlig menneskesyn som vektlegger at alle er mennesker er likeverdige og har grunnleggende verdi i seg selv. En helhetsforståelse av mennesket innebærer å se på mennesket som bestående av fysiske, psykiske, åndelige og sosiale dimensjoner. Grunnlaget for all sykepleie er respekten for det enkelte menneskets liv. Sykepleie bygger på verdiene barmhjertighet, omsorg, empati og grunnleggende menneskerettigheter. Sykepleiens pasient/klient er i en sårbar situasjon med truet verdighet og redusert makt, men er sikret personlig autonomi, integritet og rettferdighet når pleie og omsorg bygger på yrkets etikk-kodeks. Sykepleiens sentrale oppgave er å fremme helse og velvære, forebygge sykdom, gjenopprette helse, lindre lidelse og legge til rette for en verdig død.

Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskaper om de enkelte sykdommers årsak, behandling, diagnostikk og prognose, men retter seg også mot grupper av pasienter, pårørende og omgivelser.

Sykepleiefaget er komplekst, fordi det krever stor fleksibilitet i bruk av forskjellige kunnskaper med faglig skjønn i nye situasjoner. Sykepleieutøvelsen må alltid individualiseres gjennom det umiddelbare møte mellom pasient/pårørende og sykepleier.

Sykepleiefaglig kompetanse bygger på en helhet av kunnskaper, holdninger og ferdigheter.

Etter endt utdanning skal sykepleieren ha handlingskompetanse innen selvstendige kjerne- funksjoner og handlingsberedskap innen øvrige områder.

Sykepleieren skal ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen.

Helsetjenestetilbudet er under stadig utvikling. Det er derfor behov for endringsorienterte sykepleiere. Endring kan være forandring, fornying, omskaping, korrigering eller tilpasning og kan skje nesten umerkelig, eller gjennom store og brå forandringer. Endringer kan foregå på samfunns-, gruppe-, organisasjons- og individnivå.

Grunnforståelsen i sykepleie retter seg mot endring i form av forbedring av pasienter og pårørendes tilstand. Å være i en kontinuerlig læringsprosess for eksempel som student i sykepleierutdanningen innebærer også endring. Endring kan dessuten være orientert mot styringsmakter eller arbeidsgivers pålegg om og/eller sykepleieres ønske og initiativ til forandring. Endringsorienterte sykepleiere viser evne og vilje til en kritisk og reflektert holdning til utøvelsen av sykepleie, de stoler på seg selv og kan samarbeide med andre gjennom å inneha grunnleggende klinisk og organisatorisk kompetanse.

I folkehelsearbeid brukes to hovedstrategier; helsefremmende og sykdomsforebyggende for å oppnå bedre helse i befolkningen, på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Utgangspunkt for helsefremmende arbeid har sin forankring i Ottawacharteret og Health Promotion som er en retning innen folkehelse der helse utgjør en prosess som gjør mennesket og grupper i stand til å være et aktivt handlende subjekt i eget liv. Målet er å påvirke og utvikle betingelser for helse og trekke individ eller gruppe inn i arbeidet med å utvikle helse og livskvalitet.

Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark har en folkehelseprofil som inkluderer både helsefremming og sykdomsforebygging, men har hovedvekten på en helsefremmende strategi.

Begrepene salutogenese og empowerment vil symbolisere denne profilen og representere to viktige retninger i den helsefremmende tenkningen.

Sykepleierutdanningens formål er å utdanne selvstendige og ansvarsbevisste yrkesutøvere som kan planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i samarbeid med pasienter/brukere og andre tjenesteytere i alle ledd av helsetjenesten.

Videre skal utdanningen kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis i stadig utvikling og endring. Derfor vektlegges et allsidig kunnskapssyn som innebærer forsknings-, erfarings- og brukerkunnskap.

Kunnskapssyn og synet på læring står i nær sammenheng. Læring er en relativt varig forandring av adferd som bygger på tidligere erfaringer og omfatter tenkning, opplevelse og ytre adferd. Ut i fra dette har læring å gjøre både med intellekt, følelser og handling, og sammenhengen mellom disse.

Utdanningens oppgave vil være å tilrettelegge og stimulere slik at læring kan skje. Derfor tilstrebes en læringskultur som preges av nysgjerrighet, undring og arbeidsinnsats. Et sosiokulturelt læringssyn vektlegges der evne til samarbeid og gjensidig respekt mellom studenter blir systematisk utfordret. Skolens folkehelseprofil vil også være av betydning for studentenes læringsmiljø ved at det legges til rette for studentmedvirkning og studentdemokrati i et helsefremmende studiemiljø som muliggjør bevisstgjøring knyttet til egen helse.

Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasient-orienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar. (Rammeplan 2008, s.5).

Etter fullført bachelorutdanning i sykepleie, skal studenten ha læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

KUNNSKAP

Etter endt utdanning er målet at kandidaten:

- kan utøve sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer

- har bred kunnskap om å møte den enkelte pasient og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet

- kan ivareta pasientens grunnleggende behov

- kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende

- kan lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død

- forstår risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og har innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom

FERDIGHETER

Etter endt utdanning er målet at kandidaten:

- kan utøve godt og riktig håndlag

- kan iverksette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser

- kan forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår

- kan håndtere legemidler forsvarlig

- kan betjene og kvalitetssikre vanlig medisinsk utstyr

- kan anvende pedagogiske modeller i helsefremmende og forebyggende arbeid

- kan anvende kunnskap om sykdommer og menneskets ulike reaksjoner på sykdom i helsefremmende og forebyggende arbeid

- medvirker til et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø

GENERELL KOMPETANSE

Etter endt utdanning er målet at kandidaten:

- er oppmerksom på sitt profesjonelle og etiske ansvar i samfunnet

- utviser en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten

- kan ivareta hygieniske prinsipper og bidra til å skape et helsefremmende miljø

- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

- kan utøve saksbehandling både tverrfaglig og tverretatlig

- bidrar til at faglige normer legges til grunn når sosial- og helsepolitiske beslutninger fattes

- kan arbeide systematisk med fag- og kvalitetsutvikling og bidra til å videreutvikle egen yrkesrolle, delta i klinisk forskning og formidling av resultater

- kan initiere fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av kvalitetsindikatorer

- kan lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og pårørende

- kjenner til ulike måter for å undervise og veilede medarbeidere og studenter

Fagplanen for bachelorutdanningen i sykepleie har 15 emner og læringsutbyttet er beskrevet for hvert emne.

Studiet retter seg mot personer som ønsker å arbeide tverrfaglig og i nær kontakt med mennesker i alle aldre. Sykepleie er en profesjon som gir muligheter for varierte arbeidsoppgaver både i kommunehelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten og innenfor privat sektor.

Bachelor i sykepleie er totalt på 180 studiepoeng hvorav ferdighetstrening og praktiske studier utgjør 90 studiepoeng. Normert studietid på heltidsstudiet er tre år. 

Fullført studium gir graden Bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som sykepleier i henhold til Lov om helsepersonell. Studiet gir grunnlag for opptak til relevante videreutdanninger på høyere nivå. Fullført studium gir også grunnlag for å søke ulike mastergradsløp.

Studiet er delt inn i 15 obligatoriske emner. Se emnetabell lenger ned.

Det er utarbeidet egne undervisningsplaner for alle praksisperioder som inneholder organisering og arbeidsformer og hvordan praksis blir vurdert.

Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse både i studier og i yrkeslivet, og basis for livslang læring.

Studentene skal ha følgende læringsutbytte:

• Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff
• Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse

Høgskolebiblioteket tilbyr kurs ”Kilder og kildebruk” til alle nye studenter. Dette kurset er likt på alle avdelinger og er registreringspliktig. Hver fagenhet i samarbeid med biblioteket vurderer hvordan det er mest hensiktsmessig å få dette inn i studiets organisering. En deloppgave i informasjonskompetanse skal være en del av et obligatorisk arbeidskrav. I tillegg tilbys det kurs i søk.

Andre ressurser fra Høgskolebiblioteket:

• I e-læringssystemet Fronter er det et eget rom - ”Biblioteket” (tilgjengelig for alle studenter og ansatte), med PowerPoint til ”Kilder og kildebruk”, videoforelesninger og en elektronisk prøve i informasjonskompetanse

Bibliotekets studiehjelpside - https://www.hihm.no/hihm/Hovedsiden/Bibliotek/Studiehjelp

Høgskolen samarbeider med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa, USA, Asia og Afrika. Studentene har mulighet for å velge delstudier i utlandet i 2. eller 3. år ved en av våre samarbeidsskoler, med en varighet på fra 3 måneder til et semester alt avhengig av hvor de ønsker å studere. Avdeling for helse- og idrettsfag legger stor vekt på internasjonalisering fordi vi ser nytten av at studentene får internasjonal kunnskap og erfaringer. Målet er å kunne møte utfordringene i et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv. Delstudier i utlandet må godkjennes på forhånd av internasjonal koordinator og faglig ledelse.

Et sosiokulturelt perspektiv på læring, med elementer av det kognitive læringssyn er lagt til grunn for fagplanen. ”Læring i et sosiokulturelt perspektiv innebærer at kunnskaper, ferdigheter og holdninger er basert på deltakelse, de er utviklet i samhandling mellom mennesker (Säljö 2001)”.

Et grunnleggende prinsipp er at læring skjer gjennom deltakelse i et sosialt og kulturelt læringsfellesskap, i stadig dialog med andre mennesker. Studiet baseres på studentaktivitet og samarbeid. Gjennom utdanningen skal studentene lære å arbeide kunnskapsbasert, utvikle sykepleiefaglig forståelse og evne til skriftlig og muntlig fagformidling. Gjennom studentaktive læringsformer forventes studentene å ta medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling.

Studentenes handlingskompetanses i sykepleie baseres på undervisning som er fagutviklings- og forskningsbasert. Studentene tar del i fagutviklings – og forskningsprosjekter i samarbeid med skolens lærere og /eller praksisfelt.

Som følge av ovenfor nevnte læringsprinsipper vil det bli tatt i bruk varierte studie- og arbeidsformer som for eksempel forelesninger, gruppearbeid, veiledning, seminarer med presentasjon og formidling eller respondent- og opponentskap, læringsløype med refleksjon og argumentasjon, læringsplattform, praktiske øvelser og praksisstudier.

Det benyttes både prosessorienterte vurderingsordninger og kunnskapsprøvende vurderingsordninger i studiet. Emnene vurderes til bestått/ikke bestått, eller med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.

I emnene med mappevurdering og hjemmeksamen er det utarbeidet egne retningslinjer som beskriver obligatoriske krav, innhold og hvordan den skal sensureres.

For vurdering av praksis er det utarbeidet egne planer som beskriver organisering og arbeidsformer og vurderingsordninger.

For emnet Bacheloroppgaven er det utarbeidet egne retningslinjer som beskriver organisering, arbeidsformer.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.