Samfunnsfag årsstudium omfatter fagene historie, geografi og samfunnskunnskap. Årsstudiet gir en innføring i de tre samfunnsfagenes begreper, teorier og metoder og gjør studentene i stand til å kunne anvende disse på norske og internasjonale samfunnsforhold. Studentene arbeider med faglige problemstillinger knyttet til velferd og demokrati, barn og ungdom, det flerkulturelle samfunnet, EU og europeisk integrasjon, samt Nord/Sør-spørsmål. Problemstillingene er knyttet til samfunnsforhold i Norge, Europa og Afrika.

Studieplanen er utarbeidet etter rammeplan og forskrift for 4-årig allmennlærerutdanning fra 2003.

Samfunnsfag årsstudium legger grunnlag for en bred forståelse av samspillet mellom mennesker, grupper og samfunn i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. Studentene får innsikt i ulike historiske perioder og aktuelle politiske, sosiale og kulturelle forhold i et utvalg av regioner. Et sentralt mål for årsstudiet er å fremme internasjonal solidaritet, toleranse og respekt for ulike kulturer og verdier samt å dyrke fram en reflektert holdning til samfunnsspørsmål hos studentene..

Årsstudiet gir kunnskap og innsikt i faglige problemstillinger knyttet til demokrati og menneskerettigheter, det flerkulturelle samfunn, velferd og velferdsstat, likhet og ulikhet, likestilling, barn og ungdom, EU og europeisk integrasjon, bærekraftig utvikling samt nord-sør spørsmål. Problemstillingene er knyttet til samfunnsforhold i Norge, Europa og Afrika.

Lærerstudenter og lærere som tar årsstudiet skal også, gjennom ulike arbeidsmåter, hjelpes til å utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet, interesse for og glede av faget. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.

Årsstudiet i samfunnsfag er utviklet for fire ulike målgrupper:

· Lærerstudenter som ønsker undervisningskompetanse i samfunnsfag

· Lærere som ønsker undervisningskompetanse i samfunnsfag

· Studenter som ønsker å ha et eller flere samfunnsfaglige emner som del av sin BA grad

· Yrkesutøvere i offentlig eller privat sektor som ønsker å utdype og/eller formalisere sin samfunnsfaglige kompetanse

Studiet tilbys som heltidsstudium, har en normert studietid på et år og gir 60 studiepoeng. Studiet er også velegnet som deltidsstudium over lengre tid enn normert, da studiet har seks selvstendige moduler som kan tas uavhengig av hverandre. Nivået på samfunnsfag årsstudium er grunnutdanning på bachelornivå.

Samfunnsfag årsstudium gir undervisningskompetanse i samfunnsfag i grunnskolen for allmennlærerstudenter. Studiet gir en generell samfunnsfaglig kompetanse, noe som er en viktig og nyttig komponent i mange sammensatte studier, for eksempel bachelorgrader. Studenter som ønsker det, vil kunne gå videre med studier i samfunnsfag gjennom å ta en bachelorgrad og senere mastergrad i et samfunnsvitenskapelig fag

Samfunnsfag årsstudium er bygd opp av følgende seks frittstående moduler:

Modul 1. Norges historie før 1870.

Modul 2. Demokrati og menneskerettigheter i flerkulturelle samfunn.

Modul 3. Mennesker, miljø og utvikling i Afrika.

Modul 4. Barne- og ungdomssosiologi.

Modul 5. Den norske velferdsstaten.

Modul 6. Europakunnskap.

Modul 7. Internasjonalt semester

De første 6 modulene er på 10 studiepoeng. Modul 1 – 3 tilbys i høstsemesteret og modul 4 – 6 tilbys i vårsemesteret. I hvert semester går alle tre modulene parallelt. Alle seks modulene er frittstående, det vil si at de vil bli undervist og evaluert uavhengig av hverandre. Ingen av modulene bygger på hverandre og kan dermed tas enkeltvis. Har man bestått alle seks moduler har man bestått samfunnsfag årsstudium.

I vårsemesteret kan studentene i stedet for modul 4 – 6 velge et internasjonalt semester i samfunnsfag (modul 7) som er på 30 studiepoeng. For å kunne ta et internasjonalt semester i samfunnsfag må man ha gjennomført minst 30 studiepoeng i samfunnsfag eller ha annen tilsvarende utdannningsbakgrunn. Det søkes opp opptak til dette tidlig i høstsemesteret. Har man bestått tre av modulene 1 – 6 samt gjennomført og bestått internasjonalt semester (modul 7) har man også bestått samfunnsfag årsstudium (se beskrivelse av modul 7 nedenfor). Vi gjør oppmerksom på at mulighetene for internasjonalt semester er begrenset til lærerstudenter og lærere.

Samfunnsfag årsstudium gjør bruk av det IKT-baserte studiestøttesystemet Fronter.

Studentene trenger informasjonskompetanse blant annet i forhold til å kunne gjøre gode søk på internett, til å evaluere kilder, i forhold til problemstillinger knyttet til primær- og sekundærkilder og for å kunne holde egen kunnskap oppdatert. En innføring i informasjonskompetanse i samarbeid med biblioteket inngår som en del av høstmodulene i samfunnsfag årsstudium.

Høgskolen i Hedmark ønsker å gi sine studenter internasjonal erfaring gjennom å tilby et internasjonalt semester. Foruten å gi den enkelte student en unik faglig og personlig erfaring, bidrar et slikt semester til å åpne større deler av verden som potensielt arbeidsmarked. De studentene som velger en slik modell vil tilbringe store deler av vårsemesteret som utenlandsstudent tilknyttet en av høgskolens samarbeidende institusjoner i utlandet (se punkt 8 ovenfor og beskrivelse av modul 7 nedenfor).

Arbeidsmåtene varierer mellom forelesninger, seminarvirksomhet og arbeid individuelt og i kollokviegrupper. Egne seminarrekker vil bli arrangert i fagdidaktikk. Ulike former for kilder, som kart og statistikk, vil bli benyttet aktivt i undervisningen. Studentene vil bli fulgt opp underveis i studiet med veiledning med hensyn til faglige spørsmål.

For lærerstudenter og lærere som tar samfunnsfag årsstudium (eller enkeltmoduler) blir det arrangert en særskilt fagdidaktisk seminarrekke. Seminarene vil være et supplement til undervisningen på enkeltmodulene. Seminarene skal bygge bro mellom samfunnsfaget som vitenskapsfag og som skolefag. Seminarene skal også bygge bro mellom studentenes teoretiske kunnskap og praksiserfaring ved å stimulere til faglig utvikling og fagdidaktisk refleksjon. De vil derfor aktivisere studentene til aktiv utprøving og evaluering av fagdidaktiske metoder og teknikker innen samfunnsfag. Den fagdidaktiske seminarrekken har særskilt pensum som er opplistet under punkt C.

Bruk av IKT er en integrert del av undervisningen. Det nettbaserte e-læringsverktøyet Fronter blir brukt til kommunikasjon mellom lærer og student, faglige diskusjoner og innlevering av besvarelser.

For å øke studentenes innsikt vil det som en del undervisningen bli forsøkt arrangert mindre ekskursjoner innenlands og en ekskursjon til et europeisk land. Ekskursjonene gir studentene faglige fellers erfaringer og aktiviserer relevante læringsressurser i samfunnet. Deltakelse på disse ekskursjonene vil ikke være obligatorisk.

Studenter som tar samfunnsfag årsstudium (eller enkeltmoduler i samfunnsfag) som en del av sitt tredje studieår i den fireårige lærerutdanningen, skal ha praksis i grunnskolen både i høstsemesteret og i vårsemesteret. Denne praksisen er en obligatorisk del av den fireårige lærerutdanningen. Gjennom praksis skal de få anledning til å reflekterer over og anvende den faglige og fagdidaktiske kunnskapen de har tilegnet seg. Det legges derfor opp til at de får fagpraksis i samfunnsfag.

Vurdering uavhengig av de andre modulene og ved slutten av det semesteret den aktuelle modulen tilbys. For de studentene som tar hele samfunnsfag årsstudium teller eksamensresultatet for hver modul 1/6 av den endelige karakteren i samfunnsfag årsstudium. Alle emner vurderes med gradert karakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter.

Vurderingsformene varierer fra modul til modul og omfatter muntlig og skriftlig eksamen, hjemmeeksamen og. Alle vurderingsformene er individuelle. De seks modulene har følgende evalueringsformer: