Førskolelærerutdanningen er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng) som bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endringer fastsatt 10. mars 2008. Førskolelærerutdanning kvalifiserer for arbeid i barnehage. Utdanningen danner også grunnlag for opptak på Master-studier innenfor enkelte fagområder.

Studiet bygger på fag som er obligatoriske for alle studenter i førskolelærerutdanningen: pedagogikk (45 sp), matematikk (10 sp), RLE (10 sp), norsk (15 sp) og ett praktisk estetisk fag (på minst 10 sp) og i tillegg valgfrie fag og fagområder på til sammen 100 studiepoeng.

Fra studiestart 2006 innførte vi en ny studiemodell. I denne modellen er første studieår likt for alle studenter: pedagogikk (15 sp), samfunnsfag (15 sp), natur og bevegelse (20 sp) og matematikk (10 sp). Fra høsten 2. studieår kan studentene velge mellom to ulike studieløp, ett som vi kaller en bred modell og ett som vi kaller en linjemodell. Studentene velger videre studieløp innen 15. mars i første studieår.

• Bred modell betyr at studentene i 2 studieår tar fagene: pedagogikk (15 sp), norsk (15 sp) og estetiske fag (drama, musikk, forming) (15 sp). I 3. studieår tar de i høstsemesteret disse fagene: pedagogikk (15 sp) og RLE (15 sp) og i vårsemesteret: ett fordypningsfag (30 sp).

eller

• Linjemodell betyr at studentene i 2. studieår tar fagene: pedagogikk (15 sp), norsk (15 sp), RLE (10 sp) og natur og bevegelse (20 sp). I 3. studieår tar de i høstsemesteret: pedagogikk (15 sp) og hele året natur og bevegelse (45 sp inkl. 5 sp i et estetisk emne). Det betyr at studentene får en spesiell kompetanse innenfor natur og bevegelse og at de ved fullført studiet har 85 sp innenfor dette fagområdet.

Praksisopplæringen er på 100 dager (20 uker) for alle studenter uansett modell, 95 dager (19 uker) i barnehagen og 5 dager (1 uke) på første årstrinn i grunnskolen, se egen Plan for praksisopplæring.

Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og er yrkesrettet og praksisnært, slik at det tar utgangspunkt i førskolelærerens arbeidsområde og gjeldende lov- og planverk for virksomheten.

Generelle prinsipper for utdanningen

Studiet tar utgangspunkt i de grunnleggende verdier og føringer som er nedfelt i Lov om barnehager og i Lov om grunnskolen, og i gjeldende rammeplaner for barnehage og grunnskole.

Gjennom utdanningen skal studentene utvikle:

• faglig kompetanse: kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag.
• didaktisk kompetanse: evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak.
• sosial kompetanse: forståelse av betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning.
• endrings- og utviklingskompetanse: evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen.
• yrkesetisk kompetanse: evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket.

Helhet og sammenheng i utdanningen er avgjørende for den kompetanse studentene får med seg som nyutdannede førskolelærere. Det enkelte fagstudium gir deler av denne kompetansen. Pedagogikkfaget binder sammen delene og skaper en utvidet forståelse. Læringsmiljøet i studietiden skal bidra til å forme holdninger og identitet for førskolelæreryrket.

Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark legger vekt på å se barnets oppvekst i et språk, kultur og kommunikasjonsorientert perspektiv.

Studie- og læringsmiljø

Førskolelærerstudiet er innfallsporten til et yrke der det legges vekt på selvstendighet, felles ansvar, samarbeid og evne til kritisk refleksjon. Dette er verdier som vi ønsker skal være forpliktende rettesnorer for utformingen av vårt studie- og læringsmiljø, med tanke på den virkningen dette kan ha for studentenes arbeid i deres framtidige yrke. En kritisk vurdering av studie- og arbeidsformer, av hvordan tiden til felles undervisning, seminarvirksomhet, studentsamarbeid og selvstudium blir fordelt og organisert, og av hvilke muligheter studentene har til deltakelse i prosjekter på tvers av faggrenser, følger som konsekvens av denne tenkningen.

Som utdanningsinstitusjon har vi et særlig ansvar for å legge til rette for studie- og læringssituasjoner som gir mulighet til å utvikle de personlige og menneskelige kvalitetene som trengs for å arbeide som førskolelærer. Læringskulturen i studiemiljøet som helhet spiller en sentral rolle for denne kvalitetsutviklingen. Du møter en utdanningsinstitusjon som viser en profesjonell evne til å evaluere, korrigere og utvikle en god læringskultur.

Medinnflytelse og medansvar er viktige stikkord for førskolelærerutdanningen. De angir retning for samarbeidet mellom lærere og studenter, ikke bare gjennom det som skjer i forskjellige råd og utvalg, men også ved det som angår organisering og innhold av studiet. Vi har som mål å være en utdanningsinstitusjon der det foregår en levende debatt, både i og utenfor undervisningen, slik at våre studenter selv kan videreutvikle demokratiske tradisjoner og arbeidsformer i utøvelsen av sitt yrke.

I førskolelærerutdanningen vil vi avveie bruk av bundne undervisningstimer nøye i forhold til mer deltakerbaserte arbeidsformer. Det legges betydelig vekt på selvstudium og studentledet kollokviearbeid. Videre står veiledning av enkeltstudenter helt sentralt. Veiledningen skal yte hjelp til menneskelig og faglig kompetanseutvikling, og dessuten bidra til at studentene tidlig reflekterer over sitt yrkesvalg. Dette er en felles oppgave for alle aktørene i utdanningsmiljøet; faglærere, pedagogikklærere, praksislærere og studenter. Studenters veiledning av hverandre er ikke bare et viktig bidrag til utvikling av et godt studiemiljø, men også en nødvendig yrkesforberedende aktivitet som det legges til rette for.

Alle som ønsker å arbeide som førskolelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

Bachelor - førskolelærerutdanningen er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng) som bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endringer fastsatt 10. mars 2008.

Førskolelærerutdanning kvalifiserer for arbeid i barnehage. Med ettårig videreutdanning i pedagogisk arbeid på småskoletrinnet, kan man få kompetanse til å arbeid i grunnskolens 1. - 4. trinn. Førskolelærerutdanningen danner også grunnlag for opptak på Master-studier innfor enkelte fagområder.

I løpet av studietiden vil studentene møte følgende arbeidsmåter:

• Lærerstyrt undervisning i gruppe, storforelesning, seminarer o.a.
• Studentenes egenaktivitet i undervisningen, seminarene, gjennom studie- og praksisgrupper og selvstudium.
• Individuelt arbeid eller gruppearbeid med studentframlegg og studentvurdering
• Nettbaserte undervisningsformer

Tverrfaglig temaarbeider

Studentene skal i løpet av studiet arbeide i grupper med tverrfaglig temaer. Studentene skal arbeide med problemstillinger der de skal trekke inn aktuelle områder fra forskjellige fag.

Gruppene skal bestå av 4-6 studenter. Lærerne på trinnet har ansvar for praktisk tilrettelegging og koordinering av arbeidet. Veiledning gis av en veileder som er valgt på bakgrunn av tema. Arbeidene skal godkjennes av veileder.

Temaperiodene er obligatoriske.

Studiegrupper

Studiegruppene skal bestå av 4-6 studenter. Arbeidet i disse gruppene skal ta utgangspunkt i faglige oppgaver, problemstillinger, litteraturstudier og studierelaterte spørsmål. Gruppene kan få veiledning av faglærerne. Denne veiledningen skal særlig ta utgangspunkt i forhold knyttet til faglige spørsmål knyttet til studiesituasjonen.

Veiledning

Veiledning er en sentral og viktig del av et høgskolestudium. Det brukes i ulike sammenhenger knyttet til faglig veiledning i forbindelse med praksis, gruppeoppgaver, temaperioder, faglige skrivearbeider m.m. Det vil framkomme av fag- og semesterplaner når slik veiledning er obligatorisk. Individuell veiledning gjennom studiet skal hjelpe og støtte den enkelte student med en helhetlig utvikling av de kvaliteter som er nødvendig i førskolelæreryrket. Avdelingen har ulike fagpersoner som kan bidra med studieveiledning i forhold til tilpassede studieløp.

Bruk av Fronter

Fronter er høgskolens datasystem for nettbasert undervisning, intern informasjonsutveksling, og som et pedagogisk verktøy for alle studenter. Fronter er viktig i studiet og har flere funksjoner som studentene vil ha nytte av. Ikke minst vil det bli brukt til å gi informasjon fra faglærerne om planer, oppgaver, forberedelser til forelesninger, innleveringer m.m. Studieadministrasjonen vil også benytte seg av Fronter når de informerer. Studentenes

e-postadresse som er knyttet til høgskolen vil betjenes via Fronter. Det forventes at studentene er jevnlig inne for å holde seg orientert.

Utenlandsopphold

Høgskolen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner i flere land. Studenter vil våren i 3. studieår ha mulighet for å velge et internasjonalt semester. Dette skal godkjennes av Høgskolen. Et utenlandsopphold kan bestå av studier knyttet til en utenlandsk institusjon på tilsvarende nivå, studiene må være relevante for førskolelærerutdanningen. Studiet kan også bestå av et opphold knyttet til et av våre samarbeidsland, for eksempel Namibia, og bestå av ulike typer feltstudier, kursing/skolering eller andre arbeidsmåter knyttet til barnehagearbeid.

For å få mulighet for et utenlandsopphold, er det en forutsetning at studenten er à jour i sitt studieprogram.

Søknadsfrist: ca. 1. mai.

I løpet av studietiden vil studentene møte følgende arbeidsmåter:– Lærerstyrt undervisning i gruppe, storforelesning, seminarer o.a.– Studentenes egenaktivitet i undervisningen, seminarene, gjennom studie- og praksisgrupper og selvstudium.– Individuelt- eller gruppearbeid med studentframlegg og studentvurdering– Nettbaserte undervisningsformer

Tverrfaglig temaarbeider

Studentene skal i løpet av studiet arbeide i grupper med tverrfaglig temaer. All ordinær undervisning i slike perioder erstattes med gruppearbeid og veiledning. Studentene skal arbeide med problemstillinger der de skal trekke inn aktuelle områder fra forskjellige fag.

Studiegrupper

Studiegruppene skal bestå av 5-6 studenter. Arbeidet i disse gruppene skal ta utgangspunkt i faglige oppgaver, problemstillinger, litteraturstudier og studierelaterte spørsmål. Gruppene kan få veiledning av faglærerne. Denne veiledningen skal særlig ta utgangspunkt i forhold knyttet til faglige spørsmål knyttet til studiesituasjonen.

Veiledning

Veiledning er en sentral og viktig del av et høgskolestudium. Det brukes i ulke sammenhenger knyttet til faglig veiledning i forbindelse med praksis, gruppeoppgaver, temaperioder, faglige skrivearbeider m.m. Det vil framkomme av fag- og semesterplaner når slik veiledning er obligatorisk. Individuell veiledning gjennom studiet skal hjelpe og støtte den enkelte student med en helhetlig utvikling av de kvaliteter som er nødvendig i førskolelæreryrket. Avdelingen har ulike fagpersoner som kan bidra med studieveiledning i forhold til tilpassede studieløp. .

I Forskrift om Eksamen ved Høgskolen i Hedmark med hjemmel i lov av 1. april 2005 om Høgskoler og Universitet, heter det i § 3.4: «Høgskolen kan fastsette særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte fag kan avlegges. Opplysninger om dette tas inn i fag-/studieplan og fag- og kursbeskrivelser. Studenter som ikke oppfyller de arbeidskrav og krav til eksamener og prøver som er fastsatt, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, har ikke rett til å gå opp til eksamen.»

Faglærer skal i god tid før eksamen levere liste til studieadministrasjonen (eksamensansvarlig) over studenter som oppfyller krav til å avlegge eksamen i faget. Studieadministrasjonen plikter å gi skriftlig beskjed til studenter som vil bli avvist ved eksamen på grunn av manglende gjennomføring av obligatoriske krav.

Ved eksamen gis det bokstavkarakterer etter en skala fra A til F. E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til den fortløpende informasjonen som gis gjennom studiet når det gjelder endringer på dette området.

Alle deleksamener i et fag må være bestått for å få sluttvurdering i faget.

Fusk

Det vises til Forskrift om Eksamen ved Høgskolen i Hedmark med hjemmel i lov av 1. april 2005 om Høgskoler og Universitet, § 11, der det framkommer hva som defineres som fusk og hvordan saker der det oppstår slik mistanke skal behandles.

Vitnemål

I pedagogikk gis det én gradert karakter (etter tredje studieår).

I de faglig-pedagogiske studiene gis det én gradert karakter i hvert fag.

De som går på bred modell vil få èn karakter i fordypningsfaget, de som går på linjemodell vil få to karakterer i linjefaget.

Vitnemål blir ikke utstedt før alle obligatoriske krav er godkjent, og alle eksamener er avlagt og bestått, herunder også all praksis.

Det vises for øvrig til den informasjonen som gis gjennom studiet når det gjelder endringer på dette området.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering av lærerstudenter skjer gjennom hele studiet med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler § 4-10 og Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene nr. 859. Tvil om en students skikkethet meldes til institusjonsansvarlig. Faglærere, praksislærere, medstudenter og administrasjonen kan melde tvil om skikkethet på særskilt skjema. Forskriftene ligger ved som vedlegg.

Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og

personlige forutsetninger, for å kunne fungere som førskolelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for førskolelæreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle førskolelærerstudenter ved lærerutdanningene.

Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen.

Alle som har kontakt med studenten i studiet kan melde Tvil om skikkethet. Tvilsmeldingen må omfatte ett eller flere av nedenfor nevnte punkter.

Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

1. Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer fir barnehages og skolens virksomhet
2. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over det som forgår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse
3. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet
4. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne
5. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser
6. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle
7. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning

Tvilsmelding

Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. (Skjema for Tvil om skikkethet er lagt ut på Fronter). Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig.