Effektivisering og modernisering av offentlig sektor har stått på dagsorden siden begynnelsen av 1990-årene. Effektiviseringen har blant annet gått ut på å forbedre måten offentlig sektor styres og ledes. I denne forbindelse har det utviklet seg et behov om å øke ledelseskompetansen hos det offentlige lederskapet. Dette er bakgrunnen for at Høgskolen i Hedmark, Avdeling for økonomi og ledelsesfag, i samarbeid med Karlstads Universitet, siden 2000 har tilbudt en master i offentlig lederskap og styring. Masteren i offentlig ledelse og styring tilbys som et deltidsstudium rettet mot de som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskolegrad. Studiet har hatt god rekruttering og gjennomstrømming og fått meget gode evalueringer. Det er med bakgrunn i dette mastergradssamarbeidet med Karlstads Universitet at Høgskolen i Hedmark nå tilbyr to mastertilbud i offentlig ledelse og styring; én dybdemaster og én erfaringsbasert master, på henholdsvis 120 og 90 studiepoeng.

Innenfor fagfeltet Master of Public Administration (MPA) finnes det etter hvert flere tilbud. Høgskolen i Hedmarks tilbud setter fokus på at offentlig forvaltning og ledelse skjer innenfor komplekse velferdssamfunn, der forvaltningsutøvelsen preges av sammensatte aktørrelasjoner på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det overordnede fokus i studiet er derfor å få fram hvilket handlingsrom og hvilke styringsbetingelser som gjelder for offentlige ledere innenfor komplekse velferdssamfunn, nå og i framtiden.

Det gis tilbud om både en dybdemaster på 120 studiepoeng og en erfaringsbasert master på 90 studiepoeng. Studiene tilbys som deltidsstudium. Masteren er et flervitenskaplig utdanningsprogram som er midtskandinavisk og internasjonalt i sine perspektiver. Det vil si at de henter sine praksiseksempler fra virksomheter og samfunnsforhold som preger det indre av Skandinavia. Programmene integrerer fagene statsvitenskap, forvaltningsøkonomi, organisasjon, strategi og endring, samt samfunnsvitenskapelige metoder og vitenskapsteori. I tillegg kommer et antall valgbare emner. Tilbudet om en erfaringsbasert master bunner i ønsket og ambisjonen om å være en høgskole som både nyttiggjør seg, og bidrar til å videreutvikle, den brede og relevante lederkompetanse som allerede finnes innen offentlig forvaltning, ikke minst på regionalt nivå, i det indre av Skandinavia.

For å yte et tilbud til studenter som ønsker å styrke sin kompetanse spesielt innen økonomistyring, regnskap og finansiering er det også utviklet en fordypning med større vekt på slike økonomifag. Fordypningstilbudet er utviklet i samarbeid med Norske kemneres og kommuneøkonomers forbund (NKK) og Fagforbundet, som også ønsker å stimulere til utdanningstilbud på masternivå innen disse områdene.

Det overordnede målet for masteren er at uteksaminerte kandidater er kjennetegnet av å være helhetsorienterte, og at de i en lederfunksjon kan oppfylle omverdenes krav til lederskap innenfor komplekse velferdssamfunn. De forstår politiske prosesser og handler i forhold til dem. Viktige mål på vegen dit er å gi studentene en god forståelse for hvilke roller de spiller som offentlige ledere, og sette dem i stand til å kombinere oppgaver og ressurser på en hensiktsmessig måte.

For dybdemasteren (120 studiepoeng) er det dessuten en målsetting å danne grunnlag for videre PhD-utdanning.

Den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) retter seg mot personer med minimum treårig høyere utdanning på bachelornivå og med minst to års arbeidserfaring fra offentlig sektor, eller yrkeserfaring for øvrig, med relevans for offentlig virksomhet. Spesielt passer den for de som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskoleutdanning. For denne gruppa representerer studiet en mulighet til å videreutvikle sin realkompetanse og få formalisert sin kompetanse på et høyere nivå.

Dybdemasteren (120 studiepoeng) retter seg mot personer som har bachleorgrad eller tilsvarende innen offentlig administrasjon, organisasjon og ledelse, statsvitenskap og planleggingsfag eller andre typer organisasjonsfag, og som ønsker en fordypning i studier av offentlig ledelse og styring og/eller som ønsker mulighet for senere utdanning på PhD-nivå innenfor samfunnsvitenskapelige fag.

Dybdemasteren (120 studiepoeng) er normert til to års fulltidsstudium og består av 120 studiepoeng i hht § 3 i ”Forskrift om krav til Mastergrad”, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 01.12.05

Masteren(e) i offentlig ledelse og styring kvalifiserer for lederjobber innen offentlige og halvoffentlige virksomheter. Fullført studium gir rett til tittelen Master i offentlig ledelse og styring .

Dybdemasteren (120 studiepoeng) vil dessuten kunne kvalifisere for opptak til PhD-program innen samfunnsvitenskaplige fag.

Masterstudiet i offentlige ledelse og styring er bygget opp omkring obligatoriske hovedemner, og en avsluttende Masteroppgave på 30/45 studiepoeng. I tillegg til obligatoriske emner, tilbys et antall valgbare emner, der fagmiljøet som tilbyr masterutdanningen samarbeider med andre fagmiljøer ved høgskolen om gjennomføringen. Valgemnene skal primært velges slik at det understøtter valg av tema for masteroppgaven.

Godkjente valgemner som kan tilbys er: International Governance, Forvaltningsrett, Personalledelse med arbeidsrett, Ledelse av servicevirksomheter, Internasjonale konflikter og konflikthåndtering. Hver på 10 studiepoeng. Tilbudet av valgemner kan variere fra år til år.

De obligatoriske emnene er lagt opp i en rekkefølge der vi går fra samfunnsnivå, med et spesielt fokus på kravstrukturer og overordende kontekster, til organisasjonsnivå med spesielt fokus på spenninger og motsetninger, for å ende på individnivå med spesielt fokus på lederroller og konkrete handlingsstrategier. Det gjennomgående og sammenbindende elementet i studiet er det historiske perspektivet, og at offentlig ledelse og styring foregår i ulike kontekster.

Masteroppgaven spiller en sentral rolle i studiet, og representerer den delen som gir størst mulighet for fordypning. Forholdsvis tidlig i studiet vil studentene bli oppmuntret til å starte forberedelsene av oppgaven for å få størst mulig utbytte av dette arbeidet. Individuelt arbeid fra studentenes side og veiledning blir de sentrale arbeidsformene i denne delen av studiet. Det vil bli organisert veiledningsseminarer der erfarne forskere drøfter design og gjennomføring med studentene, og det forutsettes at studentene er aktive deltakere på seminarene. Her vil en også trekke trådene fra emnene i vitenskapsteori og metode og hjelpe studentene fram til mest mulig reflekterte og gjennomarbeidede oppgaver. I samråd med veileder legges det opp et studieløp som sikrer at emnevalg og masteroppgave danner en best mulig progresjon i studiet.

Studentene på studiet skal redegjøre for bakgrunn, faglige interesser og forventninger i forhold til studiet, inklusive masteroppgaven. I utdanningsplanen skal studenten bekrefte sin progresjon og klargjøre spesielle mål som søkes realisert gjennom studieprogrammet. Valg av valgbare studieemner skal være en del av utdanningsplanen. Videre skal studenten skissere tema for masteroppgaven, som legges til grunn for valg av veileder. Studentene oppfordres til, allerede fra starten, å tenke målbevisst på masteroppgaven, slik at valg av emner og oppgaver som skal dokumenteres som arbeidskrav i størst mulig grad bygger opp om dette avsluttende hovedarbeidet.

Opptakskrav
For opptak til studiene forutsettes forkunnskaper slik dette framgår av Regelverk for opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i Hedmark .
Søkere til begge varianter må ha fullført ett av følgende utdanningsløp:
- bachelorgrad
- cand.mag.-grad
- annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang
- utdanning som i hht § 3-4 i Lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.

Høgskolen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

For opptak til den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) kreves det i tillegg minst to års relevant arbeidserfaring fra offentlig sektor, eller yrkeserfaring for øvrig med relevans for offentlig virksomhet.

For opptak til dybdemasteren (120 studiepoeng) forutsettes det en faglig fordypning fra grunnutdanningen innenfor offentlig administrasjon, økonomi, organisasjon og ledelse, statsvitenskap og planleggingsfag eller ande typer organisasjonsfag.

Informasjonskompetanse innebærer forståelse for når det er behov for informasjonsinnhenting, samt å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning. Avdelingsbiblioteket holder kurs i litteratur- og andre typer informasjonssøk ved studiestart. Videre får studentene tilbud om opplæring i bruk av et referansehåndteringsverktøy. Kildekritikk, kildebruk og henvisningsteknikk vil bli særlig vektlagt i et eget ”skrivekurs” i tilknytning til Masteroppgaven.

Alle studenter må ha gjennomført en internasjonal sommerskole for å få godkjent masteren. Høgskolen i Hedmarks sommerskole går over én uke, etter avsluttet andre semester. Her er det obligatorisk oppmøte, og studentene må få godkjent en grupperapport om egen læring fra sommerskolen. Sommerskolen er lagt opp med vekselvise forelesninger og gruppearbeid, og har en komparativ innretning der ulike lands styringssystemer, velferdsorganisering eller reformstrategier blir gjennomgått og sammenlignet.

I tillegg til obligatorisk sommerskole er det lagt inn et obligatorisk individuelt besøk/opphold ved en utenlandsk forvaltningsinstitusjon eller et utenlandsk lærested, på minimum fem dager. Også fra dette oppholdet må studentene skrive en rapport om eget læringsutbytte. Rapporten må godkjennes for å få godkjent mastergraden.

Studenter som ønsker å ta deler av sin masterutdanning ved en utenlandsk institusjon, vil ha anledning til det. Selv om utenlandsstudium i prinsippet kan tas hvor en vil, kan det lønne seg å velge et lærested som Høgskolen i Hedmark har etablert samarbeid med via utvekslingsprogrammer eller avtaler. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd.

Ambisjonen om å rekruttere inn både norske og svenske studenter innebærer i seg selv en viktig internasjonalisering av studiet, og på sommerskolen vil det også være invitert studenter fra MPA- programmer utenfor Norge og Sverige. Dette gir mulighet for faglig utvikling og erfaringsutveksling på tvers av ulike nasjonale grenser.

I alle emner vil det være innslag av utenlandske gjesteforelesere. Dette gjelder spesielt innenfor emnet International Governance som i sin helhet foregår på engelsk.

Studiet tilbys som et deltidsstudium. Siden studiet er emnebasert, kan studentene ha en faglig progresjon med ulikt tempo. Undervisningen vil være samlingsbasert. Det vil bli lagt opp til arbeidskrav mellom samlingene, med veiledning og tilbakemeldinger på utførte arbeidsoppgaver. Deler av denne virksomheten vil være basert på studiestøtte via det internettbaserte e-læringsverktøyet Fronter , som er høgskolens generelle verktøy for elektronisk studiestøtte.

Lærestoffet vil dels være teori- og litteraturorientert, og dels problemorientert, der en i grupper drøfter aktuelle problemer i feltet. Spesielt vil styrings- og ledelsesutfordringer i det indre av Skandinavia bli løftet opp og drøftet, ikke minst gjennom gjesteforelesninger og studentenes egne erfaringer.

Studiet er generelt lagt opp slik at studentene skal skrive forholdsvis mye, da vi anser at dette er en meget effektiv læringsform på dette nivået. På alle emner er det lagt inn obligatoriske krav for å kunne gå opp til eksamen, og det legges vekt på jevnlig tilbakemelding til studentene om faglig utvikling.

Eksamen består i stor grad av skriving av essays på de ulike emnene, men det er også innslag av skoleeksamener. Essayene kan være både rene teoretiske drøftinger, men det vil også være arbeider der studentene skal arbeide med både teoretiske og empiriske spørsmål hentet fra de ulike emnenes fagfelt. For studenter med yrkespraksis vil det ofte være aktuelt å arbeide videre med problemstillinger fra eget felt. Problemstillingene må være godkjent av faglærer, og det vil bli lagt vekt på å skape en rimelig progresjon for studentene gjennom studiet fram til gjennomføringen av masteroppgaven.

Essayene vil normalt ha et omfang på 10 - 15 sider.

Det vises til emnebeskrivelsene. Dersom ikke annet er oppgitt, blir det benyttet graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter.