Det knyttes stadig større forventninger til tjenesteproduksjonen i offentlig sektor. Brukerne myndiggjøres. De blir mer kresne og kvalitetsbevisste, og kan i større grad enn før velge leverandør. Fra sentralt hold stilles det krav om modernisering, effektivisering og forenkling av virksomheten. Typisk i mange offentlige tjenestevirksomheter, både i stat og kommune, er en omorganisering av kontakten med publikum etter prinsippet ”én dør ett telefonnummer”. Tidligere hadde en typisk førstelinjeansatt som sin viktigste oppgave å identifisere brukerens behov for så å sende han eller henne videre i systemet. Deretter måtte brukeren ofte vandre fra kontor til kontor for å få nødvendig assistanse. Nå tilstrebes det at brukeren i størst mulig utstrekning skal få utrettet det som skal utrettes der og da, og i de fleste tilfeller uten å måtte settes i kontakt med andre enn kundebehandleren i førstelinjen. Fagavdelingene skal vie sin tid til skjønnsmessig saksbehandling, og skjermes mot oppgaver av mer rutinemessig karakter.

Utviklingen gir den typiske frontmedarbeideren i offentlig sektor gradvis en ny yrkeshverdag. Det stilles stadig større krav til dem, både fra brukerne og fra organisasjonen de er en del av. Mer ansvar betyr også økte krav til kompetanse. Servicestudiet er et skreddersydd studietilbud for den moderne, myndiggjorte frontservicemedarbeideren i offentlig sektor.

Man søker kompetanseheving på to fronter. Utad er målet å få tryggere og mer profesjonelle kundebehandlere. Innad er målet å dyktiggjøre den enkelte til å bli en enda viktigere ressurs i organisasjonens løpende serviceutviklingsarbeid.

Gjennom studiet skal studentene:

· Tilegne seg faglig forståelse av tjenesten som produkt med særlig vekt på kvalitetsbegrepet

· Tilegne seg forståelse av hvordan tjenesteproduserende virksomheter fungerer innad og i forhold til sine omgivelser

· Bli kjent med ulike verktøy i det kvalitetsskapende arbeidet

· Utvikle rollebevissthet, trygghet og grunnleggende ferdigheter i møter med brukerne

Studiets primære målgruppe er personer som skal arbeide i brukernære posisjoner i statlig og kommunal virksomhet. Det kan også følges med utbytte av ansatte i tilsvarende yrkesroller innenfor private bedrifter eller frivillige organisasjoner og av personer som har behov for service- og informasjonsfaglig kompetanse som ledd i etablering eller utvikling av egen virksomhet.

Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, og har en normert studietid på ett år. Som deltidstilbud er normal progresjon 15 poeng per semester.

Servicestudiet (60 studiepoeng) gir kompetanse som ettårig grunnstudium. Det kan tas som del av en bachelorgrad eller som supplement til en profesjonsutdanning. Studiet kan med fordel kombineres med økonomisk/administrativ utdanning eller utdanning innenfor administrasjon, organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Hedmark eller andre høgskoler eller universiteter.

Studiets fagsammensetning framgår av emneoversikten.

For en beskrivelse av fagenes innhold, arbeids-, og vurderingsformer, henvises til omtalen av de enkelte emnene.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg informasjonskompetanse knyttet til IKT, gjennom blant annet bruk av digitale læringsverktøy som Fronter. Videre vil studentene tilegne seg kunnskap om bruk av kilder og kildekritikk, referanseteknikk samt brukerrettet formidlingskompetanse (emnet Kommunikasjon og kundebehandling 2). Avdelingen kan tilby alle studenter innføringskurs i bruk av ulike e-verktøy. Avdelingen tilbyr alle studenter innføringskurs i bruk av ulike e-verktøy.

Det er ikke lagt opp til utenlandsopphold under studiet.

Kombinasjon av fysiske samlinger med innslag av forelesninger, diskusjoner og oppgaveløsing i grupper og nettbaserte læringsmetoder basert på oppgaveløsing og veiledning på nett. Oppgaveskriving under veiledning inngår i samtlige emner. Læremidlene består av tradisjonelle bøker og artikler, nettsteder og spesialproduserte multimedieproduksjoner.

I studiet benyttes mappeevaluering basert på skriftlige arbeider, dels gruppearbeider dels individuelle arbeider. Se nærmere under den enkelte emnebeskrivelsen. Dersom ikke annet er oppgitt, blir det benyttet graderte karakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter.