Landbruket i Norge er i stor endring. Primærnæringen opplever en rasjonalisering samtidig som det er et klart politisk mål å beholde den totale produksjonen minst på dagens nivå. For å oppnå dette er kompetanse viktig. Studiet i landbruksteknikk har fulgt utviklingen som landbruket har vært igjennom, og per i dag er Høgskolen i Hedmark eneste tilbyder av Bachelor i landbruksteknikk i Norden.

Utdannelse innen landbruksteknikk har vært tilbudt av Høgskolen i Hedmark, studiested Blæstad siden 1969, først som landbruksmaskinskole og seinere som Bachelor i landbruksteknikk. Studiene har hele tiden hatt fokus på sammenhengen mellom teoretisk og praktisk opplæring som kreves i et moderne nordisk landbruk.

Studentene skal få en god basisutdanning i landbrukstekniske fagområder samt et teoretisk og praktisk fundament med fokus på teknologi og nordiske dyrkningsforhold.

Gjennom studiet skal studentene:

•  ha tilegnet seg bred innsikt innen landbrukstekniske fagområder som konstruksjon og dataassistert tegning, feltmekanisering og innendørsteknologi
•  utviklet evne til kritisk og analytisk refleksjon og formidling av fagstoff

Studenter som ønsker å arbeide med landbruk, eller teknikk tilpasset et landbruk i nordisk klima. Dette kan være studenter som skal drive egen landbrukseiendom eller som ønsker å jobbe innen rådgivning, salg, undervisning eller landbruksrelatert næring, som maskinbransje og lignende.

Studiet består av 180 studiepoeng og er normert til tre år som heltids grunnutdanning. Fullført studium gir rett til bachelorgraden med tittelen Bachelor i landbruksteknikk.

Studiet kvalifiserer for jobber innen privat ogoffentlig virksomhet rettet mot primærnæringens tjenesteytende virksomhet.Studiet er også velegnet for de som ønsker å studere videre til mastergrad vednorske og utenlandske høgskoler og universitet.

Studentersom ønsker seg videre på en sivilingeniørutdannelse (master i teknologi) vedUniversitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB) må ta 20 studiepoeng matematikkog få dette innpasset som en del av studiet. Man kan ta matematikk vedhøgskolens Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap på campus Hamar.

Studiet er bygd opp av 4 terminer med ett emne på 15 studiepoeng i hver termin. Man kan søke om å bytte opp til 60studiepoeng med 60 studiepoeng fra andre studieprogrammer som tilbys på høgskolens studiesteder på Blæstad og/eller på Evenstad, eller med realfagsemner fra Høgskolen i Hedmark eller andre høgskoler/ universiteter. Hver termin varer 9-10 uker. Bacheloroppgaven som skal leveres inn i siste termin bør man begynne å jobbe med allerede i 2. studieår.

Informasjonskompetanse innebærer at studentene skal tilegne seg forståelse for når det er behov for informasjon, og å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning. Nærmere informasjon og opplæring i informasjonskompetanse blir gittav biblioteket ved studiestedet ved studiestart og i forbindelse med skriving av obligatoriske innleveringsoppgaver. Studentene vil få kjennskap til hvordan informasjon brukes effektivt til læring eller publisering og korrekt bruk av kilder og kildebruk. Det anbefales å benytte det selvinstruerende informasjonskurset VIKO til Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet. Dette ligger tilgjengelig for fri bruk på http://ub.ntnu.no/viko7start.php .

Studentene vil også få kjennskap til bruk av informasjonsteknologi og bruker e-læringssystemet Fronter, da dette vil bli brukt aktivt i studiet.

Vi anbefaler studentene å ta utenlandsopphold i løpet av annet studieår eller høsten det tredje året.Høgskolen har et omfattende samarbeidsnettverk med høgskoler- og universiteter i Europa som tilbyr spesialiseringer innen landbruksfag. Eventuelle studieopphold må godkjennes av avdelingen på forhånd. Det vil også være en del engelskspråklig litteratur, og gjesteforelesninger som er engelskspråklige.

Undervisningen foregår i form av forelesninger, praktiske øvelser,kollokvier og selvstendige arbeider (mappeoppgaver/prosjektoppgave). I tillegg forutsettes det at studentene driver et aktivt selvstudium.

Det er lagt opp til at vurderingsformene som benyttes i studiet er varierte. Det benyttes:mappevurdering, skriftlige og muntlige eksamener, rapporter, praktiske øvelser,prosjektarbeid samt bacheloroppgave. Studiet består av enkeltemner og de ulike vurderingsformene framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Der ikke annet er oppgitt, benyttes graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.