Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse- og idrettsfag tilbyr i samarbeid med den frivillige idretten en Bachelor i idrett hvor en setter fokus på trenerrollen. Forskning peker i retning av at omfanget av den frie leken og uorganiserte idrettsaktiviteter avtar, mens andelen av medlemskap i den organiserte idretten øker. For å tilrettelegge et positivt sosialt oppdragermiljø og fagpedagogisk læringsmiljø, blir trenere innenfor den organiserte idretten og fritidsledere spesielt viktige aktører. Den måten idrettsopplæring praktiseres på, vil sannsynligvis ha stor innvirkning på hvordan barn og unge opplever sitt møte med idretten, og de opplevelser de får, vil sannsynligvis også ha mye å si for motivasjonen til å fortsette å drive idrett senere.

Målet for studiet er å utdanne godt kvalifiserte trenere for både topp- og breddeidretten. Gjennom studiet vil studenten lære å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere trening for ulike utøvergrupper. Her vil studenten få innsikt i individuelle og grupperelaterte forutsetninger for prestasjonsutvikling, og i hvordan treningsmetoder og trenerrollen kan brukes som et ledd i systematisk prestasjonsforbedring. Studenten vil gjennom hele studiet bli utfordret på å arbeide kritisk med idrettsfaglige problemstillinger.
1. studieår er tenkt som et basisår som vil gi grunnleggende praktisk og teoretisk kunnskap innen idrett. Følgende idretter/ emner vil bli vektlagt: Basistrening, turn, svømming, ski, orientering og ballspill. I løpet av 1. studieår vil studentene få trenerkompetanse flere idretter.

I 2. og 3. studieår vil studenten kunne fordype seg innenfor sin valgte idrett. Studenten vil i sin fordypning ha praksis som trener i den frivillige idretten, dette i samarbeid med region og forbund. Studenter som ønsker fordypning i trenerrollen i andre idretter enn de som nevnes ovenfor, må ha trener 1 kompetanse i den aktuelle idrett ved oppstart eller skaffe seg dette i løpet av 1. studieår. Høgskolen vil kunne være behjelpelig med å tilrettelegge for denne trenerkompetansen.

Studiet retter seg mot personer som har spesifikk interesse for idrett og som i fremtiden ønsker å jobbe med læring og prestasjonsutvikling hos enkeltindividet og/eller grupper i idretten.

Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen er et heltidsstudium på 180 studiepoeng med normert studietid på tre år.

Fullført 3-årig studium gir rett til tittelen Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen og kvalifiserer for oppgaver som bl.a:

• Trener I i utvalgte basisidretter
• Høyere trenerkompetanse i fordypningsidretten.
• Med påfølgende PPU utdanning kvalifiserer studiet studenten som kroppsøvings- og idrettslærer.
• Idrettskonsulent
• Administratorverv i offentlig (for eksempel i kommune eller fylkeskommune), frivillig (for eksempel i idrettslag eller idrettskrets) eller kommersiell (for eksempel treningssenter) virksomhet
• Aktivitetsledere (i for eksempel skolefritidsordning)

Fullført og bestått studium kan gi grunnlag for opptak til masterstudier i idrettsvitenskap ved høgskoler og universiteter i inn- og utland.

I tabellen under er emnene fordelt over 3 år.

Emnene i 1.-3. studieår bygger på hverandre slik at det blir en stigende progresjon i studiet.

Det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter benyttes i undervisningen.

Som en del av praksisopplæringen 1., 2. og 3. studieår må studenten påregne utgifter i forbindelse med transport til praksisstedet.

Deler av undervisningen kan foregå utenfor campus og studenten må påberegne utgifter i forbindelse med transport.

Enkelte målområder krever at studenten selv har utstyr for å kunne delta, for eksempel i forbindelse med undervisning i ski.

I samarbeid med biblioteket og høgskolens IT tjeneste vil det bli gitt orientering om de hjelpemidler som benyttes av høgskolen, hva gjelder kommunikasjon, informasjon og tekniske hjelpemidler. Opplæring i informasjonskompetanse kommer inn som tema i teoriundervisningen for obligatoriske oppgaver og metodekurs. Studentene får opplæring i å søke etter relevant informasjon og nyere forskning. De må kunne vurdere de ulike informasjonskildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene samt kjenne krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Det legges vekt på at studentene skal forstå behovet for oppdatering og ny kunnskap og er i stand til å innhente og anvende denne informasjonen i egen læring.

Mye av forskningen og publiseringen innen feltet foregår internasjonalt. Undervisning i informasjonsteknologi og anvendelse av internasjonale faglige databaser vil derfor styrke studentens evne til å utvide sine faglige perspektiver.

Høgskolen i Hedmark søker å tilrettelegge for studieopphold i utlandet. Studieopphold av varighet på 1 eller 2 semester gjennomføres i løpet av 2. studieår. Kortere utvekslinger kan være aktuelt, men må inngå som en del av den faglige virksomheten. Alle utenlandsopphold må godkjennes av Høgskolen i Hedmark på forhånd. Studenter i utveksling er høgskolens representanter og må være forberedt på å ta på seg oppgaver i tråd med dette.

Studiet stiller stor krav til deltaking og medansvar og er basert på en forståelse om at studenter og lærere har et felles ansvar for å utvikle kunnskap. Feltarbeid har stor plass i studiet og dets praktiske egenart gjør at studentene må beherske et mangfold av praktiske arbeids- og opplæringsformer og kunne samarbeide. Studiet legges opp slik at studentene erfarer og medvirker til at teoretisk fagstoff integreres i den praktiske delen. Slik skal kunnskap omsettes til forpliktende handlingskompetanse. Det vil bli lagt vekt på problembaserte formidlingsformer der studentene lærer gjennom erfaring og veiledning, og studentene i stor grad vil bli medansvarlige for den faglige fordypning, både praktisk og teoretisk. Studentene skal planlegge eget arbeid, arbeide selvstendig og i grupper med blant annet tema- og prosjektorganisert opplæring.

Det blir benyttet ulike vurderingsformer i studiet, avhengig av det enkelte fagområdets egenart. De vurderingsformer som velges, sammen med arbeidsoppgaver utført underveis i studiet, er viktige virkemidler for å realisere samspillet mellom de ulike emnene i studiet. Vurderingsformene legges opp slik at studentene møter varierte vurderingsformer som er tilpasset mål og arbeidsformer i studiet. Studentene vil få både underveis- og sluttvurdering.

For å få eksamenskarakter forutsetter dette at obligatoriske arbeidskrav er godkjent. I emnebaserte emner gis det karakter i hvert emne.