Fagidé og design
Overordnet forskningsdesign: Innsatsområdet ved Avdeling for helse og idrettsfag skal videreføre den praksisnære profil som det tidligere innsatsområdet PHIL var preget av. Praksisnær forskning innebærer både å utvikle kontekstspesifikk, erfaringsbasert pasient/bruker- og personalkunnskap og kontekstuavhengig forskningsbasert kunnskap. Det siste betyr at man skal bidra til å gjøre den forskningsbaserte kunnskapen tilgjengelig slik at dens potensielle relevans i praksisfeltet testes. Forskningsopplegg preget av handlingsorientert forskningssamarbeid, som tidligere har vist sin fruktbarhet, videreføres i det nye innsatsområdet. Forskningsopplegget er inspirert av ’co-operative inquiry’ (Reason & Heron 1986, Reason 1988, 1994) og har sin basis i humanistisk psykologi. Tilnærmingen til kunnskapsdannelse er primært hermeneutisk-fenomenologisk (jf. Hummelvoll 2003).
Innsatsområdets fagidé og overordnet forskningsdesign
Fagidé: Profesjonsutdanningene har klare fortrinn fremfor universiteter og forskningsinstitutter i forhold til ”teori-praksis-problemet”. Dette har å gjøre med nærheten og forbindelsen til det praksisfelt som studentene skal utdannes til å kunne fungere innenfor. Skal denne fordelen utnyttes er det nærliggende å søke de muligheter som bidrar til at forsknings- og utdanningsvirksomhetene kombineres (jf. Stafseng 2001). Det kan bl.a. skje gjennom å gå inn i et systematisk og forpliktende forskningssamarbeid mellom praksisfelt, lærere og studenter. De mulige gevinstene et slikt samarbeid kan gi, er at kunnskapsutvikling skjer på grunnlag av praktiske problemstillinger.
Bieffektene kan bli mange: Praksisfeltet får ekstern støtte til å belyse konkrete problemstillinger, og studentenes interesse for systematisk kunnskapsutvikling gjennom forskning og utviklingsarbeid kan vekkes. Studentene får gjennom praksisnære prosjekter innsikt i forskningsprosessen - og de som deltar som medforskere får dessuten et praktisk forhold til konkrete forskningsmetoder. De kan bidra konstruktivt til å speile praksis gjennom sine lærerassisterte fordypningsarbeider. Lærerne på sin side gis muligheter til å levendegjøre forskningsbasert undervisning. Handlingsorientert forskningssamarbeid vil dessuten være en av flere strategier for å realisere kravet om slik undervisning, samtidig som det bidrar til å etablere det ønskede samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og en del av samfunns- og arbeidslivet (jf. § 2. Endringer i Lov om universiteter og høgskoler 2001).
Forskningsopplegget hviler på to sentrale idéer:
a) mennesker betraktes som
selvbestemmende
,
dvs som skapere av sine egne handlinger og
b) en utvidet
forståelse av kunnskap
, dvs. påstandskunnskap, praktisk kunnskap, presentasjonskunnskap og erfaringskunnskap.
Å hevde at mennesker er selvbestemmende betyr at deres intensjoner, hensikter og overlagte valg er grunnen til deres handlinger. Det betyr at det de gjør, opplever og erfarer som følge av forskningen, på avgjørende måte må bli bestemt av dem selv. Alle involverte er både medforskere (bidrar til å skape idéer, utforming/gjennomføring av et prosjekt og å trekke konklusjoner fra erfaringene) – og medsubjekter (deltar i den virksomhet som studeres). Kjernen i handlingsorientert forskningssamarbeid er en bevisst og selv-kritisk bevegelse mellom erfaring og refleksjon (jf. Reason & Heron 1986).
