Hvorfor anvendt økologi?

Gjennom anvendt økologi studerer vi hvordan mennesket påvirker naturen, hvilke konsekvenser bruken av naturressurser har, og hvilke tiltak vi kan iverksette for å redusere eventuelle negative effekter av våre inngrep. I vårt distrikt har utnyttelsen av skog-, vilt-, og fiskeressurser vært en viktig del av dagliglivet i generasjoner, og økologien har ofte vært forbundet med vern og bevaring. Men den økologiske vitenskapen er verdinøytral. I Norge anvendes denne vitenskapen for å øke høstingen av tømmer-, vilt- og fiskeressurser – samtidig som man har kunnskap nok til å forvalte disse ressursene bærekraftig. Uten en økologisk kunnskap vil mange naturressurser overforbrukes.

Anvendt økologi brukes for å øke høstingen av småviltbestander, for eksempel rypebestandene. Dette er bestander som varierer naturlig og uforutsigbart, fra år til år, og derfor er vanskelig å forvalte. Med de gitte klimaendringer vil dette småviltsamfunnet kunne endre seg. For klimaendringer handler ikke bare om at enkelte arter vil dø ut og andre komme inn, men hvordan hele sammensetningen av arter – hele økosystemer vil endre seg. Disse endringene vil derfor skape nye sykdommer, nye parasitter, nye næringsstrømmer og nye livsgrunnlag for eksisterende arter som vil påvirke samfunnets økonomi, folks helse, opplevelser og rekreasjon. Forvaltningen av disse nye systemene vil derfor kreve ny økologisk kunnskap.

Bilde: Lasse Asmyhr på rypetaksering, Foto: Anders Guton Halland

Menneskeskelige aspekter
Slik handler anvendt økologi ikke bare om naturen, men også om de menneskelige aspektene i samfunnet. Disse ulike verdiene av naturen kan bidra til å skape de konfliktene vi ofte ser mellom ulike næringer, eller mellom utmarksnæringer og verneinteresser. Et kjent eksempel her i distriktet er konflikter mellom høye elgbestander og beiteskader i skog, eller høye elgbestander og trafikkulykker. Et annet kjent eksempel er bevaring av rovvilt og husdyrhold, eller balansen mellom rovviltturisme og husdyrhold.

Nytten vi har av naturen er i dag gjerne definert som ”økosystemtjenester”. Dette innbefatter verdiene av vilt, men også verdien av at skogen binder CO ₂ , verdien av rent vann, oksygen og lignende. Skal vi bevare slike tjenester i framtiden er vi nødt til å anvende økologisk kunnskap i utviklingen av tiltak som reduserer de negative effekter mennesker har på økosystemet.

Bærekraft, toleranse og penger
Skal man klare å lage effektive tiltak basert på økologisk kunnskap kommer man altså ikke utenom mennesket og de behov vi har for å utnytte naturressurser. Å skape bærekraftige økosystemer handler derfor om å optimalisere tre ulike verdigrunnlag: 1) Den økologiske bærekraften – ofte relatert til verneinteresser og biologisk mangfold; 2) samfunnets aksept for de tiltak man iverksetter, eller for de valg forvaltningen tar i henhold til økologisk bærekraft; og 3) økonomi. Det er ikke enkelt å måle disse tre mot hverandre for de har tre helt ulike måleenheter. Den økologiske bærekraften kan man kanskje måle som en sannsynlighet for å opprettholde biologiske mangfoldet i 100 år fram i tid. Aksept kan man måle i form av toleranse – rent forskningsmessig målt fra spørreundersøkelser. Mens økonomi er målt i kroner.

Hva er viktigst?
Hvordan skal man egentlig veie disse tre verdiene opp mot hverandre? Er de likeverdig eller er noen viktigere enn andre? Og er det i det hele tatt mulig å tenke seg at man kan optimalisere en avveining mellom disse tre verdiene? Ofte vil det jo være slik at øker man sannsynligheten for å opprettholde biologisk mangfold så reduseres økonomisk vekst. Hvorvidt toleransen øker eller synker avhenger veldig av hva slags grunnverdier de forespurte har. De som er veldig biologisk sentrert (biosentriske) vil tendere mot å ønske seg biologisk mangfold og vern, mens de som er sentrert på menneskelige behov (antroposentriske) vil tendere mot penger. Den optimale avveiningen mellom disse tre verdiene vil dermed avhenge av menneskene i de ulike samfunn. I samfunn med en større andel biosentriske mennesker vil den optimale forvaltningen av disse tre verdiene helle mot mer biologisk mangfold og vern, og i samfunn hvor en større andel av mennesker er sentrert mot penger vil økonomi bli en viktigere faktor for å finne relevante og praktisk gjennomførbare tiltak i forhold til biologisk mangfold.

Den livsviktige balansen
Det er nettopp denne balansen mellom økonomi, vern og folks holdninger vi studerer gjennom vår forskning på anvendt økologi. Vi er helt avhengig av denne typen kunnskap for å kunne utnytte naturressursene på en bærekraftig måte slik at vi kan opprettholde dagens økonomiske vekst og velferdssamfunn. For det er ingen tvil om at vi i dag utnytter naturressursene på en måte som endrer miljøet raskere og i et større omfang enn de ulike arter og økosystemer er tilpasset til å klare.