Reglement om styringsorgan:
§16 om rektorvalg: Flertallsvalg eller preferansevalg.

§22 styre/råd: Listevalg eller preferansevalg.

Å dele opp valgkretser ikke lov.

Europeiske parlamentsvalg: "Proporsjonale" systemer, basert på partier og listevalg.
Unntak: England og Frankrike, der "The winner takes it all"

Listevalg:

Partier. Antall lister bestemmer antall kandidater fra hver liste.
Egnet når det er klare politiske grupperinger.
Internt i HH: Vil sementere motsetninger. Hvilke partier?

Er det mulig å få til proporsjonalitet uten listevalg?
(Ja) Kumulative stemmer, Stemme på én, Poeng-stemmer, Preferansevalg.

Hva med flertallsvalg?
(Hver velger gir 1 stemme til hver av plassene det velges til)

Þ Den største gruppen (ikke nødvendigvis i flertall), kan ta alle plasser.

Et eksempel. 10 plasser. A (40%) stemmer på sine 10.
B, C og D (hver 20%) stemmer på hver sine 10.
A får alle 10 plasser. Lister hadde gitt 4-2-2-2.

 

The single nontransferable vote:

Selv om det skal velges flere, kan hver velger bare stemme på én kandidat. ( brukes i Japan)
Et organisert mindretall kan sikre seg, men feilvurdering slår ut.

Eksempel: 10 plasser.

A: 70 medlemmer, B: 30.
B stemmer 10-10-10 på 3 kandidater. B får 3 kandidater uansett A ’s valgadferd,
B forsøker å få 4 kandidater og stemmer 8-8-7-7.
A får høre om dette og stemmer på 8: 9-9-9-9-9-9-8-8.
B får 2 og A får 8.
B er dårlig organisert og/eller medlemmene vil sikre seg og stemmer 12-12-6.
B får 2 og A får 8.
Dessuten: 10 B- stemmer er "bortkastet".

Merk:

· Å sikre gruppen krever disiplin og taktikk.
· Taktikk kan gå galt.
· Stemmer kan kastes bort.

Den enkelte velger kan kaste bort stemmen på to måter:

· Stemme for en som ikke har sjangse.
· Stemme for en som likevel hadde blitt valg.
Velgerne vet dette og tilpasser sin velgeradferd:
Det skapes
usikkerhet og ustabilitet.

Løsning? prøveavstemning, se hvordan det gikk, og så ny avgjørende avstemning.
Egentlig flere valgomganger.
Kan gå i møter, men "umulig" ved urnevalg. Tidkrevende.

 

Preferansevalg:

"The single transferable vote"
Stemmer på én, men stemmevekt kan overføres andre kandidater.
Et mindretall sikres "rett" representasjon, uten taktiske samordninger.
Ikke behov for tydelige grupperinger.
Kan stemme litt på "fienden"
Ingen stemmer bortkastet.

 

For velgeren:

Før opp flere kandidater i preferert rekkefølge:
Hvem er ditt førstevalg?
Hvem ville du så ha stemt på, dersom 1.valget alt er sikret eller ikke har sjangse?

For tellekorpset:

N velgere skal velge K plasser.
Alle som får > Q> » N/(K+1) stemmer er garantert plass.
* Aktiv/inaktiv kandidat. * Stemmeseddelen har en vekt £ 1.

1. Tell antall førstepreferanser. Alle med >Q stemmer (vekt=1) er endelig valgt og er ikke lengre aktiv (inaktiv).
(Valget kan være avsluttet nå)
Undersøk om de valgte kandidatene har fått for mange stemmer. Anta A har fått S>Q. A har S-Q stemmer "for mye". Alle 2. preferansene (på As stemmer) gis nå en stemmevekt på (S-Q)/S. (Q/S er brukt opp på A)

3. Tell alle stemmesedlene på nytt for aktive kandidater, med vekter.

4. Gjenta 2-3 til K er valgt.

5. Det kan skje at opptellingen stopper opp uten at K kandidater har fått > Q stemmer.

6. I så tilfelle elimineres den aktive kandidaten som har lavest vektersum (stemmer).

7. Gjenta 3-6 til K kandidater er valgt.

8. Såsant minst K kandidater er stemt over, vil det avsluttes med K valgte.

 

Rektorvalg:

K=1Þ Q> » 50%

1. Får en kandidat >Q stemmer er han valgt.

2. Hvis ikke, fjernes den 1.preferansen med færrest stemmer, disses 2.preferanse rykker opp og det telles på nytt.

3. Gjenta 1-2 til rektor er valgt.

Ekvivalent med presidentvalg i flere omganger der kandidater elimineres inntil én har fått minst 50%.

 

Kjønnskvotering:

Når et kjønn har oppnådd maksimal representasjon, elimineres alle aktive kandidater for dette kjønnet. Vektene rykker nedover til kandidater av det annet kjønn.

Det kan konstrueres eksempler der preferansevalg gir pussige resultater, men metoden er "best" om det ønskes proporsjonal-itet uten lister og partier. Brukes ved UiO.

Referanse: Aanund Hylland: Proportional Representation without Party Lists. In Rationality and Institutions, Universitetsforlaget 1992.