Ved de vanligste valgformer står en overfor følgende to taktiske vurderinger:

• Du kan stemme for en kandidat som «ikke har sjanse» til å bli valgt. Stemmen påvirker ikke valget og er «bortkastet».
• Du kan stemme for en kandidat som har så stor oppslutning at han hadde blitt valgt uansett. Å stemme på han er «borkastet», det er bedre å stemme på en annen for å påvirke den øvrige sammensetning.
• Problemet er at dette vet alle, og «alle» forsøker å tilpasse sin velgeradferd. Grupper av velger kan også inngå taktiske allianser for å sikre seg at visse kandidater blir valgt. Valgresultatet kan bli veldig forskjellig fra det velgerene «egentlig» ville ha valgt.

Preferansevalg er en valgmåte som:

• I stor grad gir et rett representativt resultat.
• Sikrer et mindretall rimelig representasjon uten taktisk samordning.
• Gjør at stemmer ikke kastes bort slik det er beskrevet over, og dermed eliminerer behovet for taktisk velgeradferd.
• Ikke er avhengig av tydelige grupperinger.
• Gjør det mulig å ha litt inflytelse også på «motstanderes» gruppering.

Hva gjør velgeren?

De kan være flere kandidater enn det er posisjoner og varaposisjoner som skal besettes. På stemmeseddelen er oppført alle kandidatene i en valgkrets i alfabetisk rekkefølge, og med en utfyllingsrubrikk til høyre for hver. Den kandidaten som du synes mest om (prefererer mest), gis preferanse 1 ved at du skriver ett 1-tall i rubrikken for denne kandidaten. Du trenger ikke fylle ut mer, men da reduserer du din egen inflytelse. Den kandidaten du synes nest mest om, gis preferanse 2 ved å skrive et 2-tall i rubrikken for denne kandidaten. Du kan preferere så mange du vil, men størst innflytelse kan du få om du prefererer flest mulig. Merk at det ikke er noen sammengheng mellom antall kandidater som skal velges og antall kandidater du skal preferere. Selv om det f. eks skal velges 3 representanter og 3 varamedlemmer, og det er 10 kandidater som stiller til valg, så vil du ha størst potesiell inflytelse ved å preferere alle 10, ved å fordele tallene 1 til 10 blant de 10 kandidatene.

Litt mer forklaring:
Selv om du kan preferere alle kandidatene, betyr det ikke at du «stemmer på alle». I utgangspunktet stemmer du bare på en kandidat, den du har satt som 1. preferert. Dersom det i løpet av opptellingen viser seg at:

• Den du har stemt på som førstepreferert får flere stemmer enn nødvendig, da brukes ikke HELE (vekten av) stemmen din på den førstepreferert, bare så mye som er nødvendig for å få han valgt. RESTEN av stemmen din overføres til den du har som andrepreferert. Så telles det på nytt. Dette vil gjenta seg inntil nok kandidater er valgt, ved at en rykker nedover i din preferanse.
• Den du har stemt på som førstepreferert har for få stemmer til å bli valgt inn, da strykes denne kandidaten og stemmen (vekten av stemmen) overføres til den andreprefrerte. Dette vil også kunne gjenntas inntil valget er ferdig, ved at en rykker nedover din preferanse.

Bakgrunnen for å ha preferansevalg:

Ved valg av rektor har KUF vedtatt at det skal nyttes Flertallsvalg eller preferansevalg (§16). Ved valg til styre og råd har KUF vedtatt at det skal nyttes Listevalg eller preferansevalg (§22). Valgstyret i HH har vedtatt at det skal nyttes påreferansevalg både til rektorvalg, styre og råd samt til avdelingsstyrene. (Valgene denne høst følger preferansevalg. For fremtidige valg må styret slutte seg til orningen først).

De fleste er kjent med listevalg fra stortingsvalg og kummunevalg, kanskje uten å tenke over hvilke egenskaper denne valgformen har. Rent valgteknisk er hovedpoenget at den forsamlingen som skal velges avspeiler sammensetningen av velgermassen, at sammensetningen av forsamlingen er representativ, eller har en proposjonal sammensetning, av velgermassen. (Et annet poeng har med organisasjonsfrihet å gjøre, men det skal vi ikke berøre her) Slike valg nyttes i de fleste europiesike land, men ikke i England og Frankriket. Her nyttes et prinsipp der «The winner takes it all», altså at den største gruppen kan ta alle plassene. Vanlige flertallsvalg, der alle stemmeberettige kan stemme på alle posisjonene som skal besettes, har samme egenskap: Den største grupperingen kan ta alle posisjonene som skal besettes.

Hva gjør tellekorpset?

N velgere skal velge K plasser.

Hver stemmeseddel har i utgangspunktet vekt =1.

Alle som får > Q=N/(K+1) stemmer er garantert plass.

Tell antall førstepreferanser. Alle med >Q stemmer (vekt=1) er endelig valgt og er ikke lengre aktiv (inaktiv). Valget kan være avsluttet nå
Undersøk om de valgte kandidatene har fått for mange stemmer. Anta kandidat A har fått S>Q stemmer. A har da S-Q stemmer for mye. Alle 2. preferansene (på de sedlene som hadde A først) gis nå en stemmevekt på (S-Q)/S. (Andelen Q/S av stemmen er brukt opp på A)
Tell alle stemmesedlene på nytt for aktive kandidater, men tell vekter og ikke stemmer.
Gjenta 2-3 til K er valgt.
Det kan skje at opptellingen stopper opp uten at K kandidater har fått > Q stemmer.
I så tilfelle elimineres den/de aktive kandidaten/e som har lavest vektsum (stemmer).
Gjenta 3-6 til K kandidater er valgt.
Såsant minst K kandidater er stemt over, vil det avsluttes med K valgte.
Vararepresentanter velges med en litt modifisert prosedyre

Rektorvalg:

Da er K=1 og derved er Q=50%. Har en kandidat litt over 50% av stemmene er hun valgt.

Får en kandidat >Q stemmer er han valgt.
Hvis ikke, fjernes den 1.preferansen med færrest stemmer, disses 2.preferanse rykker opp og det telles på nytt.
Gjenta 1-2 til rektor er valgt.
Dette er analogt med presidentvalg i flere omganger der kandidater elimineres inntil én har fått minst 50%.

Kjønnskvotering:

Når et kjønn har oppnådd maksimal representasjon, elimineres alle aktive kandidater for dette kjønnet. Vektene rykker nedover til kandidater av det annet kjønn.

Det kan konstrueres eksempler der preferansevalg gir pussige resultater, men metoden er "best" om det ønskes proporsjonalitet uten lister og partier. Brukes ved UiO.