- Komiteen som bedømte forskerkompetansen min bemerket at ”det er interessant å merke seg at forskningen dreier mot multidisiplinær forskning og generelle folkehelseaspekter”. Det betyr at forskerkompetansen min blir en ressurs inn i den spennende og fremtidsrettede utviklingen avdelingen er inne i, forteller den nyslåtte professoren.

- Jeg synes det er spennende å jobbe ved avdelingen og innenfor en profil hvor samfunnsinteressen og behovet for ny kunnskap og utvikling av kompetanse er så stort, og takker høgskolen for å ha lagt til rette for professorkvalifiseringen med utvidet FoU-tid i perioder.

Farmahvafforno?

- Farmakoepidemiologi er et langt ord for noe som egentlig kan beskrives ganske enkelt, forklarer Hartz. En generell definisjon er at epidemiologi er læren om befolkningens helse, sykdommers forløp, årsak og konsekvens, utbredelse og demografi, og er en av flere vitenskapsdisipliner i folkehelsevitenskapen. Ved å erstatte ”sykdommer” med ”legemiddelbruk” (farmakon på latin) er vi inne i min forskning som gir ny kunnskap om utbredelse av, forløp av, årsak til og konsekvenser av legemiddelbruk.

- Jeg har jobbet med ulike legemiddelgrupper, men i det siste mye med bruk av legemidler ved psykiske lidelser, forteller Hartz.

Professor – senior forsker og veileder

- Det er helt klart en milepæl å komme dit at man kvalifiserer for professorfunksjon - og dermed tittel. Med tittelen følger rollen som senior, du skal veilede andre, bygge forskernettverk og bidra til søknader om ekstern finansiering av forskning. Å ta en doktorgrad viser at du er skolert til å drive selvstendig forskning, og som førsteamanuensis fortsetter du med forskning i den FoU-tiden du har. Og ut av dette arbeidet springer det ny kunnskap som skal være av en slik kvalitet at det lar seg publisere internasjonalt, og som dermed kvalifiserer som tellende publikasjoner. Som førsteamanuensis begynner du etter hvert også å veilede andre under forskerutdanning, du får trening som tilsier at du etter hvert blir en senior.

Og det er dette professorkvalifisering handler om, det å gjøre og videreutvikle den jobben du er utdannet til å gjøre gjennom forskerutdanningen.

- Slik ble jeg da også vurdert ved Universitetet i Bergen, min vitenskapelige produksjon skulle holde mål (minst 15 artikler internasjonale tidsskrift), i tillegg til at enkelte av artiklene skulle være som medforfatter som veileder. Så sånn sett, så er jo det at jeg når denne milepælen også et synlig bevis på at jeg har gjort den jobben jeg skal gjøre som førsteamanuensis, og dermed tatt mitt ansvar for to av de tre kjernevirksomhet som høgskoler og universiteter er pliktet til å drive; forskning og formidling, forteller Hartz.

Faglig framgang og god forskningsledelse

Ingeborg Hartz er den tredje som får opprykk til professor ved avdelingen dette studieåret. I sin hilsningstale under en markering i avdelingen pekte professor Miranda Thurston på at Hartz’opprykk også markerer avdelingens faglige fremgang.

– Med kjennskap til noe av hennes forskning og publisering vil jeg si professortittelen både er en anerkjennelse for Hartz’ forskningsprestasjoner og for hennes utvilsomme potensial, hvilket er gode nyheter for avdelingen. I sin rolle som prodekan har hun vist ekte akademisk lederskap og vært et flott eksempel for resten av professorene – ikke bare har hun tilrettelagt for andres forskning men har også maktet å drive egen forskning og publiseringsaktivitet, sier Thurston.