Kjære kandidater

Dette er en milepæl, først og fremst for hver og en av dere selvsagt, men også for oss som har utdannet dere og, ikke minst, for arbeidslivet som nå skal få glede av den kompetansen dere har skaffet dere.  

Da dere begynte hos oss, ble dere møtt med et håp fra min side om at dere hadde valgt studium ikke bare med fornuften, men også med hjertet. Jeg tror riktig mange av dere hadde gjort det. I alle fall forteller tilfredshetsundersøkelsene vi har bedt dere svare på i februar hvert år at dere har vært godt fornøyd med å studere på Høgskolen i Hedmark– ikke minst med studiet dere har valgt. Det tolker jeg som ros til avdelingene våre. På slutten av studietiden deres vil jeg ikke bare takke dere for ros dere har gitt oss men også for ris, for råd, for spørsmål, for e-poster og for kommentarer dere har gitt underveis til avdelingen og til meg som rektor. Det er en helt nødvendig hjelp for oss til å komme videre og utvikle enda bedre studier og studieforhold, for dere underveis i deres studier, men også for alle dem som kommer etter dere. 

Livslang læring
Studiet har gitt dere fagkunnskaper innen det faget dere har valgt dere. Til tross for all fagkunnskapen dere nå har opparbeidet dere, håper jeg likevel ikke dere tror at dere er ferdig utlærte!  I dagens kunnskapssamfunn må vi erkjenne at studienes funksjon mer kan beskrives som at de skal gi et godt kunnskapsgrunnlag og være en plattform for fortsatt utvikling i det yrket dere velger. Dessuten er det et mål at dere gjennom studiet skal ha opparbeidet lysten til å lære enda mer, kanskje ikke med en gang, men kanskje heller ikke om så altfor lenge. Og dere kan ta ut denne lysten på mange måter. Som læring på arbeidsplassen, eller mer enn gjerne som etter- og videreutdanning arrangert av oss eller av en annen utdanningsinstitusjon, og sist, men ikke minst, i form av et mastergradsstudium eller en doktorgrad.

Dere er hjertelig velkommen tilbake til Høgskolen i Hedmark, også i nye faser i deres individuelle jakt på kunnskap i det livslange læringsperspektivet.  

Studiet har gitt dere fagkunnskaper, men også mer allmenne kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som vi vet er helt nødvendige verktøy i det moderne kunnskapssamfunnet. I løpet av studietiden har dere lest mye, dere har skrevet mye, dere har øvd, dere har praktisert, dere har diskutert, dere har belyst en sak fra flere sider, dere har vært nyskapende, dere har presentert fagstoff muntlig, dere har samarbeidet, dere har arbeidet individuelt, dere har arbeidet under press, dere har måttet ta råd og gi råd, dere har fått erfaring med planlegging, med å endre og utvikle dere og dere har opparbeidet digital kompetanse, blant annet gjennom å søke informasjon, velge kunnskapskilder og stille kritiske spørsmål. 

Egenverdi å være student
Det er ikke sikkert at dere alle er like bevisste på disse allmenne ferdighetene, kunnskapene og kompetansen som dere har opparbeidet dere. Men det skal dere absolutt være! Flere undersøkelser blant dem som ansetter kandidater, som dere, fra høgskoler og universiteter, sier nemlig at de er opptatt av nettopp de generelle ferdighetene og kompetansen som det å studere faktisk gir. 

I en fersk undersøkelse fra Bergen ble for eksempel arbeidsgivere bedt om å vurdere hvilke ferdigheter de la mest vekt på ved ansettelser. Og hva svarte de? Jo: «Evne til å samarbeide», «evne til å tilegne seg ny kunnskap», «formidlingsevne», «evne til å arbeide under press», «evne til å tenke selvstendig og kritisk», «evne til å bruke teoretisk kunnskap i praktiske sammenhenger» og «evne til å benytte kunnskap på nye områder».  (Fra studier til jobb i Bergensregionen – Kandidatundersøkelsen 2011). 

22. juli
Mens dere har vært studenter hos oss, har vi som samfunn opplevd den største nasjonale katastrofen siden andre verdenskrig, 22. juli 2011.  Som samfunn har denne hendelsen tvunget oss til å stoppe opp, gjøre opp ny status og tenke gjennom hvilke verdier vi skal kjempe for og gå inn i framtida med. Som samfunn har vi erfart et sterkt samhold, og vi har brukt lyrikk, sang og musikk for å hjelpe oss til å sette ord på det hele. 

Nordahl Griegs dikt Til ungdommen, ble raskt del av den nye kanon. Grieg skriver om «Troen på livet vårt /Mennesketsverd». At akkurat denne sangen og troen på menneskeverdet ble så tydelig løftet fram i dagene etter terrorhendingen, symboliserer den måten vi som samfunn gikk inn i den nasjonale sorgen, også inspirert av Utøya-overlevende Helle Gannestads utsagn: «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise». Den siste strofen av Griegs dikt ble sunget av store folkemasser rundt omkring i landet. På bakgrunn av hendingene gjør siste strofe sterkt inntrykk og bidrar til den stemning som har kommet til å prege oss i dagene etter. Strofen lyder slik:

«Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn/ varsomt på armen.» 

Fra den siste måneden, midt under rettssaken nå i vår, husker vi en annen sang, igjen sunget av de mange folkemassekorene over hele landet, som trosset det regntunge, kalde vårværet og møtte opp og stemte i med Lillebjørn Nilsens gjendiktning av Peter SeegersMy rainbow race, en sang om blant annet å leve sammen på tvers av kulturer. Det ribbede, enkle budskapet formulerer Lillebjørn Nilsen slik:

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

«There’s no shortcut to freedom,” heter det i Seegers originaltekst. Og det er vel også det 22. juli så smertelig har mint oss på. Som høgskole må vi tenke gjennom hvavistår for, hvilke verdierviformidler, som er grunnleggende for framtidssamfunnet. Daværende statsråd Tora Aasland uttrykte det slik ved studiestart i fjor høst: ”Kunnskap, kritisk refleksjon, kildekritikk, vitenskapelig metode og meningsbryting er kjerneverdier i høyere utdanning og forskning […] Dette er også verdiene som skaper motvekt mot fordommer og kunnskapsløshet som kan ende opp i frykt og hat”.

Vennskap og opplevelser
Så skal vi føye til betydning av at dere i studietiden utvikler vennskap og får opplevelser som utfordrer dere til å krysse kulturelle grenser. Vi tar imot stadig flere internasjonale studenter her hos oss, og stadig flere reiser ut i forbindelse med studiet, enten i praksis eller for å ta et emne. Det kjennskapet og det vennskapet internasjonalisering gir muligheter for, skal vi bli enda flinkere til å ta vare på. 

Fra Kunnskapsdepartementet er alle høgskolene og universitetene også utfordret til å satse enda sterkere på å tilrettelegge for høyere utdanning som en modningsprosess der studentene får tilgang til og tilegner seg forskningsbasert kunnskap. Ulike argumenter må brytes, og studenter skal få opplæring i å forstå forskjellige perspektiver og ståsteder.  

Kommunikasjon og helhet
Viktigheten av nettopp dette har i hundrevis av år og på tvers av religioner, språk og kontinenter blitt formidlet til nye generasjoner gjennom en liten indisk fabel. En fabel jeg husker stod i min norskbok på ungdomsskolen. Jeg tenker på fabelen om de blinde mennene og elefanten. En av versjonene av denne fabelen lyder slik: 

Det var seks menn i Hindustan som aldri hadde sett en elefant. Ja, egentlig hadde de aldri sett noe som helst, for de var nemlig alle blinde. Disse seks gikk sammen ut for å finne en elefant, for nå ville de ha oppklart hvordan et sådant vidunder så ut. De fant virkelig en elefant. Og den første av gikk freidig nærmere og buset rett inn i siden på det kjempestore dyret. ”Aha!” ropte han triumferende. ”Nå vet jeg det: En elefant er som en mur!” Den andre av mennene kjente på elefantens støttann og utbrøt fornøyd: ”Nåda. Hva er dette her? Noe rundt og glatt og skarpt! For meg er det ingen tvil: En elefant er som et spyd.” Den tredje nærmet seg dyret forfra og fikk tak i snabelen. Den vred og snodde seg som snabler pleier. ”Det er ganske enkelt,” avgjorde mannen. ”En elefant ser ut som en slange!” Den fjerde rakte ivrig hånden ut og rørte ved elefantens kne. Så lo han godt. ”Det er lett å avgjøre hva elefanten mest av alt minner om», sa han. «Nemlig: et tre!” Den femte som tilfeldigvis fikk fatt i elefantens øre, sa overlegent: ”Selv den blindeste mann kan da finne ut at en elefant nærmest er skapt som en vifte!» Den sjette gikk bak elefanten og ble rammet midt i ansiktet av en muntert svingende hale. ”Det er ganske og aldeles sikkert, at en elefant har form som et tau!” sa han.

(Fra http://www.sansetap.no/smabarn-syn/deltakelse/sprak-og-begrepsutvikling/6-blinde-menn-og-elefanten/) 

Vanligvis ender denne fabelen dessverre i verbal eller fysisk krangel, for alle de seks tviholder på det de selv har erfart. Men hva er så fabelen brukt til å illustrere? Jo, att det finnes flere sannheter, at det er viktig å se en sak fra ulike perspektiver, at man må ha respekt for ulike perspektiver, at det er viktig å kommunisere og at man ofte må samarbeide for å se en helhet. Den forskningsbaserte utdanningen dere har fått her ved høgskolen, har hatt nettopp slike siktemål.   

Verdifull ekstrakompetanse
Ytterligere en kompetanse må framheves. Noen av dere har nemlig skaffet dere ledererfaring, organisasjonserfaring, «pubdrift-erfaring», utviklet kreative talenter og mye, mye mer gjennom engasjement i det studentdemokratiske eller det studentsosiale arbeidet på høgskolen. Slike aspekter bidrar også til at det å studere gir mer enn fagkunnskaper. Takk også for denne innsatsen. 

Alle disse «bieffektene» av høyere utdanning som jeg har prøvd å sirkle inn for dere, representerer kompetanse og verdier som er grunnleggende for det moderne kunnskapssamfunnet. Kanskje gjør de at det er lettere for dere å omsette kunnskap til klokskap? Ta i alle fall med dere følgende visdomsord om klokskap på veien: Klokskap er å gripe mulighetene.

Lykke til! 

Bearbeidet versjon av tale holdt til studentene ved LUNA 7.6.2012 av rektor Lise Iversen Kulbrandstad