Kulturmøter

I den første delen av avhandlingen analyserer Skaret tre bildebøker som omhandler kulturmøter:Albert Åberg og soldatpappaen(2006) av Gunilla Bergström,Tvillingsøster(1997) av Liv Marie Austrem og Akin Düzakin ogFrosken og den framande(1993) av Max Velthuijs. (fra hhv. Sverige, Norge og Nederland).

Selv om de tre bildebøkene handler om kulturmøter, framstiller de kulturmøter på forskjellige måter. For eksempel finner kulturmøtet iFrosken og den framandested i en dyreverden, mens handlingen i de to andre foregår i en menneskeverden. Også måten de tre bildebøkene kommuniserer på gjennom samspillet mellom tekst og bilder, er nokså forskjellig. Likevel er det mulig å se noen mønstre på tvers av bøkene.

Litterære steder

Litterære steder spiller en sentral rolle når kulturmøter presenteres i bildebøker. Særlig i karakterskildringer, ved at de ulike karakterenes forhold til steder blir tematisert på ulike måter. Felles for de tre bildebøkene i dette prosjektet er at stedene ikke navngis. Slik inviteres lesere med ulike erfaringer og forutsetninger inn i et meningsskapende arbeid omkring dem.

Endring og vekst

Kulturmøter innebærer ulike grader av forhandlinger av fellesskap, tilhørighet og kulturell identitet. Karakterene i bildebøkene møter og erfarer nye og uvante hverdagserfaringer som andre karakterer bringer med seg. Forhandlinger som også kan være konfliktfylte og problematiske. Felles for de tre bildebøkene er at møter mellom karakterer med ulik kulturell bakgrunn fører til endring og vekst for de involverte og fellesskapene de bor i. Slik presenterer de barna for et optimistisk syn på kulturelt sammensatte fellesskap.

Ny forståelse av begrepet «hjem»

Et typisk trekk ved barnelitterære fortellinger er det som kalles hjem–borte–hjem-strukturen, som innebærer at helten legger ut på en reise fra hjemmet og til slutt i historien vender tilbake til et trygt hjem igjen. De tre bildebøkene bryter på ulike måter med dette mønsteret. På grunn av kulturmøtetematikken endres kategorien ’hjem’ og blir et mer dynamisk begrep enn tidligere.

Barn som informanter

Barnebøker skrives av voksne, kjøpes av voksne og leses av voksne for barnet, men hvordan oppfatter egentlig barna det som formidles? Den andre delen av Skarets avhandling er en analyse av barns litterære forståelse.

Hun valgte en kvalitativ tilnærming til dette forskningsspørsmålet og satte seg ned sammen med elleve barn i barnehage- og skolealder og leste og snakket sammen med dem. Gjennom disse lesestundene har Skaret sett nærmere på hvordan de opplever, leser og tolker bildebøker.

Bildebøker som kommunikasjonsressurs

Skaret erfarte underveis i prosjektet hvor interesserte barna var i å lese og snakke om bildebøker sammen med en voksen, selv om hun i begynnelsen kom som en fremmed på besøk tilbarnehagen/skolen. For Skaret sa dette mye om hvilke fantastiske kommunikasjonsressurs lesing er.

- Bøker kan være et godt utgangspunkt for samtaler mellom voksne og barn. Hyggelige lesestunder bidrar til at barn får en positiv opplevelse av bøker, sier Skaret. For de barna som ikke nyter godt av lesing hjemme, blir det ekstra viktig at barnehagen og skolen legger til rette for slike opplevelser.

Unik mulighet for dialog

- Man behøver ikke alltid å samtale om alt man leser om, men selve lesesituasjonen, hvor en voksen leser for et barn, tilbyr en unik mulighet til dialog. Det gir ikke bare muligheten til å snakke direkte om innholdet i boken, men også muligheten til å snakke sammen om andre tilgrensende temaer, sier Skaret.

Gjennom analysen av lesestundene har Skaret sett at barn ofte leser og fortolker innhold på en annen måte enn hva voksne kanskje tror.

Mønstre i barnas fortolkning

Når det gjelder barnas fortolkning av kulturmøter i bildebøker viser Skaret i sin avhandling at barns litterære forståelse avhenger av alder og familiebakgrunn, men at det også er mulig å spore noen fellestrekk i forståelsen av kulturmøter.

Skaper egne land

Barn vier mye oppmerksomhet til de litterære stedene i bildebøkene, og bruker sine egne erfaringer for å skape mening omkring slike steder. For eksempel refererer teksten iAlbert Åberg og soldatpappaengjentatte ganger til landet som Hamdi og familien kommer fra, men sier aldri hvilket land det er. Når barna fabulerer omkring dette i intervjuene, foreslår de land og steder hvor de selv har vært på besøk, eller som de på andre måter kjenner til.

Visuelle koder

I bøkene hvor karakterene har forskjellige hudfarge, er det et mønster at barna forstår en mørkere hudfarge som en slags visuell kode for det å komme fra et annet land.

Opptatt av språk

Bøkene i utvalget karakteriserer ikke karakterene som flerspråklige og vier heller ikke språk noe særlig oppmerksomhet. Likevel viser barnas respons at de er opptatt av karakterenes språksituasjoner. Noen åtteåringer etterlyser faktisk flerspråklighet i bøkene for at de skal bli mer troverdige. Dette viser at barna er i stand til å reflektere omkring språk og flerspråklighet.

Kulturmøter – aktuelt og engasjerende

Oppsummeringsvis kan man si at selv om kulturmøte er en abstrakt og kompleks tematikk, viser resepsjonsanalysene at både fem- og åtteåringene engasjerer seg i disse bildebøkene på en måte som antyder at kulturmøter både er en relevant og meningsfylt tematikk for barn i disse aldersgruppene.

Nyorientering innen barnebokforskningen

Ved å lese bøker sammen med barn og intervjue dem har Skaret direkte fått erfare hvordan barn leser og forstår bildebøker. Å henvende seg til faktiske barn har vært lite vektlagt i både norsk og internasjonal bildebokforskning de siste par tiårene, men gir forskeren en helt annen måte å erfare barnets lesing på.

Barnebokforskningen har generelt ingen lang historie i Norge. Skaret sin avhandling er den sjette avhandlingen om barnelitteratur og den andre som fokuserer på barna som lesere. Det er derfor et stykke nybrottsarbeid Skaret har gjort ved å se nærmere på barns opplevelse av lesingen.

Formidle resultatene

Skaret disputerte med avhandlingen sin ved Universitetet i Oslo den 20.januar inneværende år og planlegger nå hvordan hun skal formidle og bruke kunnskapen hun har ervervet seg gjennom doktorgradsarbeidet. Spesielt i forhold til undervisningen av førskolelærerstudentene føler Skaret at hun nå kan bidra sterkere på barnelitteraturfronten, og synes det er spennende å veilede studentene gjennom sine litterære møter med de små barna.

Hun håper også at folk som jobber med formidling av barnelitteratur kan ha nytte av resultatene forskningen hennes har frembrakt, og planen er å få skrevet en del artikler som kan publiseres i løpet av de kommende årene.

Kort om Anne Skaret

Hovedfag i nordisk språk og litteratur fra UiO 2000

Ansatt ved Høgskolen i Hedmark høsten 2001

Startet opp med doktorgraden høsten 2004

Fast ansatt ved Høgskolen i Hedmark i 2009

Leverte doktorgradsavhandlingen våren 2011

Disputerte januar 2012

Er en av arrangørene bak konferansen Prøysens barnelitterære forfatterskap som arrangeres ved Høgskolen i Hedmark i juni 2012.