|
|
21 forfattere står bak rapporten "Effekter av ulv på elgbestanden: da ulven kom og forsvant på Koppangkjølen" |
Hadde ulvekonflikten vorte dempa om staten, og ikkje lokalsamfunn i utkantstrok, hadde betalt kostnadane ved å ha ulv i Noreg? Det spør forskarar seg i rapporten "Effekter av ulv på elgbestanden: da ulven kom og forsvant på Koppangkjølen" som kom ut denne veka.
-Ulvane på Koppangkjølen kosta grunneigarane 2 millionar kr årleg dei åra me hadde best data. Dersom kostnadene var like høge alle åra, tapte lokalsamfunnet 16 millionar kr berre i tapte jaktinntekter, seier dosent Torstein Storaas.
Han og 20 andre forfattarar, derimellom ulveekspert Petter Wabakken, elgekspert Erling Solberg og grunneigar Knut Nicolaysen, har skrive og går god for rapporten "Effekter av ulv på elgbestanden: da ulven kom og forsvant fra Koppangkjølen".
-Spørsmålet er om kanskje ulvekonflikten kunne vorte dempa om dei som vil ha ulv, og ikkje lokalsamfunn i utkantstrok, hadde betalt denne kostnaden. Kanskje konflikten kunne vorte dempa om statlege styresmakter hadde forhandla med lokalsamfunn for å finna rette summen lokalsamfunnet skulle motta for å ha ulv, undrar Storaas?
Om rapporten:
De 21 forfatterne av denne rapporten har studert elg og ulv i og ved Koppangreviret. De har skrevet vitenskaplige artikler og oppgaver på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. I denne rapporten forteller de om sine viktigste funn. Funnene omfatter økologi og økonomi. Rapporten gir råd om forvaltning av elg i ulverevir og peker på en forvaltningsretning som sannsynligvis vil dempe konflikten ved at ulv er i et område. Forfatterne har under studiene vært tilknyttet Høgskolen i Hedmark, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Oslo, Fylkesmannen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning.
