|
Diverse undersøkelser synes å vise at innbyggerne i mindre kommuner (i folketall) er mer fornøyd med kommunale tjenester enn innbyggerne i større kommuner. Når kommunene sorteres efter innbyggertall, så synes graden av tilfredshet å avta klart med innbyggertallet. Artikkel i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift
Kritiske bemerkninger til ”Smått og godt? Kommunestørrelse, ressurser og tilfredshet med kommunale tjenestetilbud” av Lars Chr. Monkerud og Rune J Sørensen i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr 4, 2010, pp 265-295. Diverse undersøkelser synes å vise at innbyggerne i mindre kommuner (i folketall) er mer fornøyd med kommunale tjenester enn innbyggerne i større kommuner. Når kommunene sorteres efter innbyggertall, så synes graden av tilfredshet å avta klart med innbyggertallet. Det er ikke et nytt resultat, men oppmerksomheten er nå knyttet til den siste undersøkelse fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), - kfr Innbyggerundersøkelsen, del 1 og 2, Difi-rapportene 2010:01 og 2010:14.
Monkerud og Sørensen ønsker å vise at det skyldes at de mindre kommuner har en overflod av penger pga statens tilskudd. Til dette formål anvendes en svært omfattende og komplisert statistisk beregningsmodell. Problemstillingen kan imidlertid enkelt belyses ved å se på tradisjonelle tildelingsindikatorer som antall hjemmehjelpstimer per mottager, andel av personer over 80 år med sykehjemsplass osv.
Det er ikke undersøkt og slike indikatorer viser neppe at mindre kommuner systematisk har et bedre kvantitativt tilbud enn større kommuner. Årsaken er trolig primært av kvalitativ karakter. Nærhetseffekten betegner at store deler av befolkningen i mindre kommuner er bekjente. La oss som eksempel betrakte en kommune med 2000 innbyggere. Vanligvis er ca 20 prosent av befolkningen under 15 år og man står da igjen med ca. 1600 voksne innbyggere. Av disse er kanskje ca. 150 enten kommunestyremedlemmer eller ansatt i kommunen. Noen av disse ca. 1600 vil være naboer, mens andre møtes i butikken, i lag og foreninger eller under søndagsturen. Med andre ord, når man trenger kommunale tjenester, så er det ikke ”ukjente” som yter dem. Det er helt opplagt at denne nærhetseffekt er absolutt størst i de aller minste kommuner og derefter avtar med kommunestørrelsen. Inndeling av større kommuner i bydeler kan betraktes som et forsøk på å redusere mangel på nærhet.
http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wo/0.Profil.29.25.2.3.15.1.3.3
