|
Statens Pensjonsfond – utland (tidligere petroleumsfondet) vokste seg i løpet av 2000-tallet inn i rollen som av de virkelig store aktørene i det globale finansmarkedet. Fondets kan dermed beskrives gjennom sine globale aktiviteter: Det har vekket oppsikt som en pioner gjennom sine etiske retningslinjer, det kjøper statsobligasjoner som var med å finansiere krigen i Irak, og det låner ut aksjer til globale spekulanter.
Denne artikkelen argumenterer imidlertid for at en slik beskrivelse ikke bringer oss noe nærmere en forklaring på hvorfor fondet ble opprettet og hvorfor det er viktig for den norske økonomisk-politiske eliten. Her argumenteres det for at fondet føyer seg inn i en veletablert utenriksøkonomisk strategi begrepsfestet av Peter Katzenstein som ”flexible adjustment” allerede for 25 år siden, mer enn 10 år før fondet første gang ble tilført midler. Hovedpoenget er å skjerme norsk eksportsektor fra effektene av oljerikdom. Ulike press mot denne modellen blir også diskutert.
Flexible Adjustment in the Age of Financialisation: The Case of Norway
http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=r09018170&kid=forskpub
http://dx.doi.org/10.1080/14650040902827997
http://www.informaworld.com/smpp/content~db=all?content=10.1080/14650040902827997
