|
Sidsel Karlsen er aktuell med antologien “Future prospects for music education: Corroborating informal learning pedagogy”, og på torsdag 6.september ble hun presentert som dagens forsker i programmet Undring og mangfald på NRK2.
Antologien er et samarbeid mellom professor Lauri Väkevä ved Sibelius-Akademin i Helsinki og Sidsel Karlsen, professor i musikk ved Høgskolen i Hedmark. De har skrevet hvert sitt kapittel i boken, resten er skrevet av andre bidragsytere fra det internasjonale musikkpedagogiske forskningsfeltet.
Fra uformell til formell
- Grunnen til at vi har samlet disse tekstene, er et fenomen som har vært mye diskutert innenfor vårt fagområde de siste årene, og i stadig økende grad: Hvordan kan man få kunnskap om de uformelle, musikkrelaterte læringspraksisene og læringsprosessene som foregår på uformelle arenaer, og hvordan kan man så bruke denne kunnskapen til å skape oppdaterte og mer relevante lærings- og undervisningspraksiser innenfor formelle rammer som for eksempel musikkundervisningen i skolen, forteller Karlsen.
Med uformell mener hun all den musikklæringen som foregår utenfor skole eller andre typer organiserte formidlerrammer. Det er ikke bare på skolen at barn, ungdom og voksne lærer musikk.
- Boken er en samling artikler av forskere fra mange land, som har skrevet om denne type implementering av uformelle læringsstrategier i klasserommet ut fra en mer diskuterende og problematiserende vinkel enn det som har vært tilfelle tidligere, sier Karlsen.
Populærmusikk i skolen
I de nordiske landene har populærmusikk vært en stor del av den skolebaserte undervisningen lenge, mens for eksempel i Storbritannia er det å bringe populærmusikken inn i klasserommet noe ganske nytt.
- Hva skjer når elevene får ta med egen musikk i klassen, mye er elevstyrt og elevvalgt? Vil det føre til en undervisning hvor repertoaret blir veldig snevert, og vil tilfanget av kunnskap bli i henhold til læreplanen? Det er viktig å diskutere slike problematiske sider, men også med forståelse for at dette er noe som har gjort musikkundervisningen mer levende for mange, forklarer Karlsen.
Gjøre sterkere
Boken er skrevet som en fagbok og en forskningsbasert bok for masterstudenter og oppover, samt for det internasjonale forskningskollegiet.
-Corroborating, betyr å gjøre noe sterkere, i vitenskapelig sammenheng gjerne ved å “bombardere” en teori fra alle mulige kanter for å teste dens holdbarhet, og det er det vi har lagt opp til her, en kritisk undersøking av akkurat dette fenomenet, sier Karlsen.
Privilegium å bli vist på tv
Programmet som ble vist på NRK2 på torsdag 6.september handler om et nordisk prosjekt der Karlsen har fulgt tre klasser i Oslo, Stockholm og Helsinki i perioden 2009-2011, og sett på hvordan musikkundervisning i et flerkulturelt klasserom blir drevet i tre nordiske land.
- Det er et stort privilegium å kunne drive forskningsformidling på denne måten. Tv er et medium som når ut til veldig mange på en gang. For meg var det en utfordring å skulle uttale seg nyansert, men samtidig enkelt og på begrenset tid, forteller Karlsen, som er spent på å se det ferdige resultatet.
Elevene hun har fulgt gjennom observasjon og intervjuer er ungdomsskoleelever, og det som forbauset henne var hvilken utrolig kompetanse de satt på når det gjaldt musikk.
Musikalsk rikdom
- Jeg møtte blant annet en jente som gjorde et sterkt inntrykk. I klasserommet var hun den stille og forsiktige som tittet inn i gitaren sin når hun spilte. På tomannshånd fikk jeg vite at hun spilte både trommer, fløyte og fiolin og at hun sang og skulle lære seg å spille piano. Hun hadde et rikt musikkliv i familien sin, og skrev også sanger sammen med kusinen sin som bor et annet sted i Norge. De sendte det de laget til en fetter på Filippinene, som eide et platestudio. Han mikset så det låt profesjonelt og fint, forteller Karlsen og legger til at dette bare er et av mange eksempler fra studien på ungdommers rike musikalske liv utenfor skolekonteksten.
- Det var overraskende hvor stor kunnskap og musikalsk kompetanse disse ungdommene hadde. Ikke bare når det gjaldt å spille, synge eller lage musikk, men også andre måter å bruke musikk på, for eksempel i forbindelse med å gi uttrykk for og å regulere følelser, sier Karlsen.






