Høgskolen i Hedmark, avd Blæstad har sammenlignet effekten av fingerhjul fra Kress, en prototypisk pneumatisk eller luftassistert radrenser, og skrapepinner, eller bare gåsefotskjær.

Effektivt med fingerhjul

Fingerhjula er ikke lenger noen stor nyhet, og de er svært effektive i planta kulturer. Det er framdriftshastigheten som bestemmer farten på fingerhjula. Under fingerskiva er en stålkrans, som går ned i jorda og rotere med traktorframdrifta. Fordi fingerhjula har større omkrets, blir hastigheten ytterst på fingerhjula større enn fremdriftshastigheten. Utstyret kan kobles på mange typer rammer/radrensere Trollramme kan også fungere!

Fingerhjula fungerer best når kulturplantene har rotfestet seg. Fingerhjula skal såvidt overlappe hverandre, og jobbe kun et par cm djupt. Skades for mye bladverk må man redusere hastigheten eller øke avstanden mellom fingerhjula. Utstyret må kombineres med andre skjær, som f.eks. seksjonsfres, gåsefotskær mellom radene. I dette forsøket ble det benyttet videostyring på fingerhakka, av typen Robocrop. Kamera og videostyringsenheten leser planteraden, og finjusterer kjøringa de siste cm. Nøyaktig arbeid med planting er derfor viktig selv med high-tech utstyr. Siden presisjonsnivået øker kan fremdriftshastigheten økes, og dermed bedres effektiviteten. Erfaringer på siltjord tilsier 12 km/t. På morenejord bør hastigheten ned til 7-8 km/t, fordi maskinene alltid vil gå mer urolig på stenrik jord. Prisen for fingerhjul er ca 1400 kr pr stk, du må ha 4 stk i to rader.

Blås vekk ugraset med pneumatikk

Radrenseren er en prototype fra Tyskland, men her kan man tenke seg alle typer kompressorer, bare trykket er stort nok. Trykket på dysene kan være fra 6-10 bar. Til sammenligning er trykket i bildekk som regel 2 bar og 0,9 bar i traktordekk. Kompressoren drives at kraftuttaket på traktoren, og lufttrykket er trinnløst variabelt via turtallet. Framdriftshastigheten bør være 3-8 km/t. Utstyret kan fungere på de fleste jordtyper. Luftdyser er sveiset bak på et gåseforskjær. Gåseføttene stilles 2 cm djupt, og løser jorda slik at lufta møter mindre motstand. Gåseføttene med luftdysene stilles 7 cm fra planta på begge sider. Videre bør man forsikre seg om at luftstrømmen i hovedsak kommer høgere enn plantekulturen sine røtter Luftstrømmen fra dysene blåser av ugraset. Når luftstrømmen fra begge dysene møtes, stiger lufstrømmen og smått ugras blåses løs.

Denne maskina bør kombineres med andre skjær mellom planteradene, f.eks. seksjonsfres eller gåsefotskjær. På morenejord var innstillingen 8 bars trykk, men på siltjord holdt det med 6 bar. Blæstad har testet ut pneumaten på forsøk på siltjord i Våler i Solør, samt uttesting på morenejord på Hedmarken. Økes trykket til mer enn 10 bar, vil også hovedkulturen få skader i ytre cellelag. Ved tørre forhold vil det bli mye støv, så man bør passe seg for å ikke forurense kulturen med jord.

Enkelt med skrapepinner

Skrapepinner er som navnet sier helt enkle pinner, som skraper det øverste jordlaget, og dermed smått frøugras. Disse fungerer best på planta kulturer, og plantene skades minimalt av skrapepinnene. Annet utstyr som gåsefotskjær, eller seksjonsfres, må benyttes mellom planteradene. Hver skrapepinne koster ca 150-200 kr, og du må ha 4 stk til 2 rader.

Forsøk i brokkoli

Forsøk ble anlagt i Våler, Hedmark, våren 2006 for å sammenligne effekten på ugras mellom fingerhjul, skrapepinner, pneumat og gåsefotskjær i brokkoli. Forsøket var et plot-forsøk med fem behandlinger og fire gjentak. Det ble brukt bedformer før planting, to rader pr bed (73 cm radavstand), og med forholdsvis stor planteavstand. Oppalsplantene ble gjødslet med land, men forsøket ikke ble gjødslet utenom ettervirkning fra eng året før. Det var fin vekst i kulturen, noe som i seg selv er et godt ugrastiltak. Radrensing ble utført to ganger. Den første 10 dager etter planting og den andre 5 uker etter planting. Den andre kjøringen ble nok i seneste laget da noe bladverk ble skadd av traktor og ramma på radrenseren. Frøugras ble telt to dager før kjøring med radrenser. Antall ugras ble registrert andre gang like før høsting i august. Dominerende ugras var meldestokk, linbendel, vassarve og pengeurt. Allerede etter 10 dager hadde ugraset 2-3 blad, hvilket kan ha gitt redusert effekt på ugraset av skrapepinnene. I forsøket ble lufttrykk på pneumaten innstilt på 6 bar. I ett av leddene brukte man gardbrukers eget utstyr, gåsefotskjær og seksjonsfres. Dette utstyret var midtmontert, mens fingerhjul, pneumat og skrapepinner var bakmontert. Det ble ikke luket ugras i planterekka.

Resultat og konklusjon

Gjennomsnittstall for leddene er vist i tabellen nedenfor. Det er litt uforklarlig at gåsefotskjær alene kommer mer gunstig ut enn øvrige ledd hvor gåsefotskjær er brukt i kombinasjon med pneumat, skrapepinner og seksjonsfres.Ugrasmengden i feltet var noe ujevnt fordelt, og kan være forklaringen på dette. Det kan allikevel se ut til at fingerhjul med gåseføtter gir best resultat. Alle ugrasplantene ved andre telling var småvokste, og ingen ugrasplanter ble registrert i høyde over kulturplantene.

Det tyder på at første ugraskjøring hadde tilfredsstillende effekt på ugraset. Det ugraset som ble registrert ved andre telling var smått, og har konkurrert lite med hovedkulturen. Avlingsmessig er det normalt med 600-800 kg brokkoli pr. dekar i økologisk dyrking. Avlingsmessig kommer leddene med bruk av fingerhjul best ut i dette forsøket med 806 kg/daa, mens bondens metode gav 691 kg/daa. Tidspunkt for kjøring er nok viktigere enn type maskin. Kjøring cirka ti dager etter planting viser i dette forsøket å gi gode resultater mot ugras. Ved bakmontert utstyr bør en ikke vente for lenge mellom første og andre kjøring for ikke å skade kulturplantene. Samtidig dekker kålplantene så godt at seinere ugrasregulering har liten effekt.

Fingerhjulene kan kanskje virke noe kostbare, men når lukekostnader i bondens øvrige åker overskred 4000 kr pr daa, ja da vil man sannsynligvis tjene inn investeringen ganske raskt.

kari.bysveen@hihm.no