Sammendrag

Dette er et doktorgradsprosjekt som har som mål å undersøke hvordan ulike elgtettheter og forvaltningstiltak som fôringsstasjoner kan påvirke økosystemet, ved å se spesielt på fugler, insekter og feltvegetasjon. Elgtettheten i Skandinavia har økt voldsomt det siste århundret, og vært konstant høy siden 80-tallet. Elgen er en stor planteeter og vi kan forvente at høy elgtetthet over lang tid har konsekvenser for økosystemet, gjennom endring av plantesamfunnets artsammensetning, strukturelle endringer i vegetasjonen, endringer i tilgjengelighet av næringsstoffer m.m. Vinterfôring av elg med silo er vanlig mange steder i Norge, dette fører til høy konsentrasjon av elg rundt fôringsstasjonene vinterstid, og kan påvirke trekkrutene til elgen. Hvordan dette påvirker fordelingen av beiteskader og endringer i økosystemet vet vi lite om. Jeg har undersøkt hvordan elgbeiting og fôringsstasjoner for elg påvirker reproduksjon og biomangfold hos småfugler, feltvegetasjon og pollinerende insekter. For å svare på dette har vi satt opp 130 fuglekasser i Stor-Elvdal kommune, i ulik avstand fra fôringsstajoner, for å overvåke reproduksjon hos kjøttemeis og fluesnapper. I tillegg har vi taksert sangfugler i de samme områdene. Vi har kartlagt feltvegetasjonen i en gradient ut fra fôringsstasjoner. Vi har også tatt jordprøver og planteprøver innefor den samme gradienten for å se på beitingens effekt på næringsstoffer i vegetasjonen og jordsmonnet. For å se på effekter av kun elgbeiting isolert fra effekter av fôringsstasjon, har jeg jobbet i et innhegnet eksperiment i Umeå, Sverige, hvor de har simulert elgbeiting ved ulike elgtettheter. Her har jeg undersøkt effekter av elgbeiting på reproduksjon og pollinerende insekter i feltvegetasjonen.

Elgen kan påvirke både småfugler, blomster og insekter. Foto av elgen: Skarphedinn Thorisson, de andre bildene er tatt av Karen Marie Mathisen

Vitenskaplige publikasjoner

• Mathisen, Karen Marie; Pedersen, Simen; Nilsen, Erlend Birkeland; Skarpe, Christina. 2011. Contrasting responses of two passerine bird species to moose browsing. European Journal of Wildlife Research 2011. DOI:  10.1007/s10344-011-0601-3
• Mathisen, Karen Marie (2011) Indirect effects of moose on the birds and the bees . Doctoral diss. Dept. of Wildlife, Fish, and Environmental Studies, SLU. Acta Universitatis agriculturae Sueciae vol. 2011:13.
• Mathisen, K. M. and C. Skarpe 2011. Cascading effects of moose management on birds. Ecologcial Research . 26 (3), 563-574.
• Mathisen, K. M. , F. Buhtz, K. Danell, R. Bergström, C. Skarpe, O. Suominen, I. L. Persson.2010. Moose density and habitat productivity affects reproduction, growth and species composition in field-layer vegetation. Journal of Vegetation Science. 24 (4), 705-716.
• Van Beest, F. M., Gundersen, H., Mathisen, K. M., Milner, J. M. and Skarpe, C. 2010. Long-term browsing impact around diversionary feeding stations for moose in Southern Norway. Forest Ecology and Management, 259, 10, 1900-1911.

 Populærvitenskaplige publikasjoner/formidling:

• Mathisen, K. M. Vad gör älgen för blommor, bin och fåglar?. Fakta Skog 2011 ;Volum 5
• Intervju i Hamar Arbeiderblad, 26/04/2011. Bra for tyttebæra
• Mathisen, K. M. 2008 Effekter av elgfôring på småfugler og blomster. Hjorteviltet , 18, 63-65.
• Intervju i Ut i Naturen, Elgsplosjonen, 15/04/2008. www.nrk.no
• Nyhetsartikkel på Campus Evenstads hjemmeside: Mer tyttebær til elgsteika . 16/07/2010