Årets feltarbeid på Koppangsøyene har startet. Dette er tredje året vi holder på. Vårens flom var den største hittil, men til tross for mye vann ser det ut til at det er mye klatremus og markmus på øyene. Vi har fanget og merket mus i 3 døgn, og det var smågnagere på alle øyene som ikke har vært totalt oversvømt i vårflommen. Det var også mange flere klatremus enn i tidligere år. Vi fanget også flere individer som var merket i fjor høst, og som nå er gravide eller hadde født kull. Hvis reproduksjonen fortsetter vil det bli det desidert beste året. Det går mot smågnagerår! Hvorfor er det så mange smågnagere i år?? Mitt beste forslag er at bra med snø og streng kulde i vinter har skapt gode forhold under snøen. Det vil si; ingen ising mot bakken, god tilgang til mat, godt med skjul, og dermed høy overlevelse og tidlig reproduksjon. I musefarmen (eksperimentområdet til Evenstad) var det høy reproduksjon lenge før snøen forsvant. Det skal bli spennende og se om høye tettheter vil føre til en økende kolonisering/immigrasjon på øyene, kanskje dette blir første året hvor alle øyene får dyr som slår seg ned permanent?

En av øyene vi overvåker. I fjor (08) ble øya kolonisert og en liten fjellrottefamilie levde lykkelig her i hvert fall frem til vi avsluttet overvåkningen i oktober. Nå i år er øya tom, ikke så rart siden den sto under vann i vårflommen, men kanskje kommer det noen nybyggere i år også? I så fall: hvem er de (art, alder, kjønn), hvorfor etablere seg akkurat her (habitat valg) og klarer de å stifte familie (reproduktiv suksess)? Eller kommer det noen andre og ødelegger mulighetene for et lykkelig liv? Foto: Petter Glorvigen

Prosjektbeskrivelse

Dette doktorgradsprosjekt er en del av forskingsprosjektet ”Extinction mechanisms in small populations”, og har som mål å undersøke årsaker til og konsekvenser av immigrasjon hos to arter av smågnagere (fjellrotte og klatremus). Det er velkjent at mange arter i dag er under hardt press fra ulike typer menneskelig påvirkning. Resultatet er ofte små og sårbare populasjoner. I disse populasjonene er immigrasjon spesielt viktig både fordi immigrasjon øker antallet individer og fordi immigrasjon kan være nødvendig for å styrke den genetiske variasjonen i populasjonen. I isolerte populasjoner kan selv noen få immigranter være avgjørende for overlevelsen på lang sikt. På den annen side er det ikke alltid slik at immigrasjon umiddelbart har en positiv effekt i små populasjoner. For eksempel kan immigrerende individer skape ubalanse i det sosiale systemet, seksuelt trakassere og til og med drepe unge individer. Slike effekter av immigrasjon kan føre til en svakere populasjonsvekst enn om immigrasjon ikke hadde funnet sted. Vi har valgt å bruke klatremus og fjellrotte, både i våre eksperimenter og i våre observasjonsstudier, fordi biologien deres er godt kjent, de er lette å fange (i hvert fall i smågnagerår), de formerer seg raskt og de har forskjellig sosiale system. I et av våre eksperimenter ble klatremus sluppet ut i små puljer med 10 dagers mellomrom på en øy i Kynna-vassdraget, hvor på vi ved hjelp av levendefangst kunne følge utviklingen, herunder hvem som klarte å etablere seg, hvor de etablerte seg i forhold til habitat/artsfrender og hvordan dette påvirker reproduksjon både hos immigrantene og hos de klatremusene som fantes der fra før. I tillegg gjennomførere vi en studie på Koppangsøyene hvor vi overvåker bestandene av klatremus og fjellrotte på 15 øyer over 3 år. Flesteparten av disse øyene oversvømmes hver vår og koloniseres i løpet av sommeren når vannestanden er lav. Dette er en åpen og naturlig prosses som vil kunne gi oss kunnskap om hvordan kolonisering og den påfølgende immigrasjonen påvirker populasjonsutviklingen. Kombinasjonen av eksperimenter og observasjoner av naturlige bestander av to ulike arter med forskjellig sosialt system, vil på sikt kunne gi ny kunnskap om årsaker til og konsekvenser av immigrasjon for levedyktigheten til små og sårbare populasjoner.