Hvordan påvirker silofôring elgen?

Rapporten ble presentert for alle interesserte i Storsalen på Koppang torsdag, i regi av Stor-Elvdal grunneierforening. Bakgrunnen for prosjektet var at grunneierne satte i gang fôring av elg med silo i 1990 for å holde elgen vekk fra vei og jernbane, og unngå påkjørsler. Ettersom fôring nå har pågått i over 20 år, og har økt kraftig i omfang, ønsket Elgfôringsprosjektet å undersøke hvordan fôring med silo påvirker elgens vekt, reproduksjon og risiko for sykdomsoverføring.

Elgkuer på fôringsplass fikk fler kalver en elgkuer som ikke brukte fôringsplass om vinteren. Foto: Steffen Johnsen.

Brukerstyrt innovasjonsprosjekt

I tillegg har prosjektet undersøkt ulike tiltak for å påvirke tilgangen på elgfôr slik som sprøyting i skogbruket, ospefelling og vierplanting, og de har undersøkt trekkmønster for elg i Telemark og Hedmark ved å sette GPS-halsbånd på elgene. Prosjektet har vært et brukerstyrt innovasjonsprosjekt, med støtte fra Norges Forskningsråds program Natur og Næring, og med mange samarbeidspartnere. Prosjektet var eid av Løvenskiold Fossum, Fritzøe skoger og Stor-Elvdal Grunneierforening. Forskerne Torstein Storaas, Jos Milner og Floris Van Beest m.fl. ved Campus Evenstad har stått for forskningsdelen.

Viktige resultat:

1. Fôrmangel utpå vinteren førte til vektnedgang, aborter, tap av kalver rundt fødselstidspunkt og gjennom sommeren.
2. Elgkuer som brukte fôringsplasser hadde mindre vekttap gjennom vinteren, og større sannsynlighet for å bære fram en kalv.
3. Elgkuer som brukte fôringsplass om vinteren, produserte dobbelt så mye kalv som de som ikke brukte fôringsplass.
4. I Stor-Elvdal kommer 60 % av fôret elgbestanden trenger i vinterbeitesesongen fra silofôring, i Telemark er det ca 28 %.
5. Hvis vi slutter å fôre i dag, må elgbestanden i Stor-Elvdal reduseres til 40 %, og i Telemark til 70 % av dagens bestand. For å redusere beiteskader på skogen i vinterbeiteområdet, må elgbestanden reduseres mer enn dette.
6. I Hedmark forflyttet elgkuene seg i snitt 17 km (variasjon 4-52) fra vinterbeiteområdet til sommerområdet. De krysser i stor grad forvaltningsgrenser fra høst til vinter.
7. Elg fra mange områder brukte avgrensa vinterområder. Koppang utpeker seg som et viktig vinterkonsentrasjonsområde.
8. Elger fra de sørlige utmarksområdene i Stor-Elvdal overvintret i stor grad lenger nord.

Les mer:

Den fullstendige rapporten, GPS - posisjoner for elgene og mer informasjon om prosjektet finner du her: http://www.hihm.no/Hovedsiden/Campus-Evenstad/Forskning/Forskningsprosjekter/Elgforingsprosjektet