Simen Pedersen ved Campus Evenstad har nylig i samarbeid med landbruksuniversitetet i Umeå undersøkt hvilke effekter høye elgtettheter kan ha på blåbærlyng som mat for smågnagere. Det er kjent at beiting kan føre til hurtig gjenvekst som øker smakligheten av planter, eller til produksjon av forsvarsstoffer som reduserer smakeligheten. Simen undersøkte hvordan tidligere elgbeite påvirker matvalg til fjellmarkmus (navneendring i 2009 fra fjellrotte). Blåbærlyng er viktig mat for både elg og mus i deler av året.

Simulert elgbeite og musekafeteria

Utenfor Umeå i Nord-Sverige har svenske forskere siden 1999 simulert elgbeite i innhegninger ved å klippe elgens matplanter, deriblant blåbærlyng i henhold til fire ulike elgtettheter (0, 1, 3 og 5 elg per km ² ). I tillegg har forskerne tilsatt elgmøkk og urin til innhegningene i henhold til de ulike simulerte tetthetene av elg for å etterligne mest mulig naturlig elgtettheter og elgbeite. Disse innhegningene ligger i både i næringsfattig og næringsrik skog. Effektene de finner på vegetasjon gjenspeiler de effektene man har av ”ekte” elgtettheter.

Simen fanget inn ti viltlevende fjellmarkmus som han satte i bur, for så å tilby dem blåbærlyng i en såkalt kafeteriatest. Han gjorde i stand et bur per mus hvor han plasserte bunter av blåbærlyng fra de fire elgtetthetene, en i hvert hjørne. Så slapp han musene ned i hvert sitt bur og de fikk velge hvor mye blåbærlyng de ville spise fra hver av de fire ulike elgtetthetene. Han brukte mengden de hadde spist som et mål på hvor godt de likte maten.

Elgen påvirker blåbæra – men ulikt avhengig av plantenes næringstilgang

Når musene kunne velge fritt mellom blåbærlyng fra de fire ulike elgtetthetene fortrakk de lyng som var ubeitet (0 elg per km ² ) framfor lyng som var litt beitet (1 elg per km ² ), men dette gjaldt kun for blåbærlyng som hadde vokst på et sted med liten næringstilgang. Da musene fikk blåbærlyng som hadde vokst med god næringstilgang foretrakk de lyng som tidligere var litt beitet av elg (1 elg per km ² ) framfor lyng som ikke var beitet (0 elg per km ² ). Det interessante er at effekten av elgbeite ble totalt snudd på hodet avhengig av om blåbæra hadde vokst på næringsrik eller næringsfattig mark. På næringsrik mark var sannsynligvis næringstilgangen høy nok til at plantene kunne respondere på beiting med økt gjenvekst av næringsrike skudd som musene foretrekker. Ved liten næringstilgang derimot hadde ikke plantene nok ressurser til gjenvekst etter beiting, og musene foretrakk heller å beite på tidligere ubeitet blåbærlyng.

Hva slags betydning har elgens effekter på musas mat?

Smågnagere er en viktig brikke i økosystemet, for eksempel som mat for små rovdyr som rev, røyskatt og rovfugler. Andre studier har vist at musebestander er følsomme i forhold til endringer i kvaliteten av blåbærlyng. I dette studiet ser vi at høye elgtettheter har indirekte effekter på smågnagere gjennom blåbærlyng. Gjennomsnittlige elgtettheter for Norge, Sverige og Finland ligger på henholdsvis 1,3, 1,2 og 0,6 elg per km ² , som er nær den tettheten hvor Simen fant størst effekt (1 elg per km ² ). Dermed kan elgen ha en dobbel effekt på smågnagere, ved å beite ned og redusere blåbærdekket i feltsjiktet, men også endre kvaliteten på blåbærlyngen. Det kritiske spørsmålet blir om den lokale næringstilgangen er god eller dårlig. Er den god, vil elgen virke positivt inn på maten til smågnagerne. Er næringstilgangen dårlig, vil elgen ha en negativ effekt på maten til smågnagerne.

I næringsfattige områder kan elgen derfor være en av årsakene til at smågnagerne ikke lenger oppnår høye tettheter som i tidligere tider.

Dette er en forkortet og omarbeidet versjon av en artikkel som ble publisert i tidsskriftet Hjorteviltet , 2011.

Les også den vitenskaplige artikkelen: Pedersen, S, Andreassen, HP, Persson, I-L, Julkunen-Tiitto, R, Danell, K, Skarpe C. 2011. Vole preference of bilberry along gradients of simulated moose density and site productivity. Integrative Zoology 6, 341-351

Forfatteren, Simen Pedersen, forsvarte sin doktorgrad 16. desember 2011 ved NTNU

Indirekte effekter av hjortedyr på små planteetere - prosjektside