Økt melkeproduksjon

Forskningen hans viser blant annet at en bonde kan øke melkeproduksjonen med opp mot 5 % dersom det anskaffes mykere liggeunderlag i fjøset. For en melkebonde kan dette fort innebære over 300 liter mer melk per ku hvert år og dermed en betydelig økt inntjening. 

Bedre dyrehelse

Myke liggeunderlag bidrar også til reduserte veterinærkostnader. Kuer som ligger mykt har opp mot 20 % lavere risiko for spenetråkk, noe som antakeligvis henger sammen med at kuene har bedre fotfeste sammenliknet med betonggulv. Behandling og tapt melkeytelse koster rundt 5000kr per tilfelle, så det er penger å spare på å unngå slike skader, i tillegg til dyrevelferdsmessige forhold.

Første bevis

Kunnskapen rundt myke underlag har økt de siste årene, men det er ingen studier som tidligere har klart å bevise fordelene gjennom forskning. Ruud er derfor godt fornøyd med at han nå kan vise til sikre resultater for at denne formen for innredning både støtter dyrevelferden og bondens økonomi.

- Vi sendte ut en spørreundersøkelse til rundt 2000 bønder og fikk svar fra 700, av disse var det 363 besetninger vi kunne bruke. Svarene vi fikk inn koblet vi deretter med tall i Kukontrollen som fører statistikkover kuene i norske fjøs, sier Ruud. Datamaterialet besto til sammen av helse- og produksjonsdata for nærmere 30 000 laktasjoner, dvs. perioder hvor kuene produserer melk.

Utforming av båser i fjøset

Avhandlingen tar videre for seg hvordan utformingen av liggebåsen kan virke inn på renheten i båsene. Hvis båsene er tette i front viste det seg at det var større sannsynlighet for at kuenes legge- og reisebevegelser kom i konflikt med disse stengslene, noe som stresser dyret slik at de gjør fra seg før de får reist seg ordentlig. På den måten havner møkkrukene midt i båsen, og ikke lenger bak hvor det egentlig er tenkt at denskulle havne, med andre ord mer jobb for bonden og en mindre trivelig liggeplass for kua.

I den eksperimentelle delen av prosjektet konstruerte derfor Ruud og kollegene hans nye båser for å se om en endret utforming kunne påvirke hygienen i fjøset. Den nye båsen bestod i prinsippet av to fleksible glassfiberstenger som indikerte båsens størrelse, samt brystplanke og nakkebom. Foruten disse stengene var båsen åpen og luftig.

Åpen bås – bedre hygiene og mindre jobb

I løpet av den 40 dager lange testperioden hvor 16 kuer fikk testet ut de nye båsene var det knapt en ku som var borti båsskillene, og det ble kun funnet to møkkruker inne i båsene. Et svært godt resultat som med tydelighet bekrefter av båsens utforming har innvirkning både på dyrenesrenhet, velferd og bondens arbeidsmengde.

Totalt består avhandlingen av fire artikler, som allerede er publisert i to forskjellige tidsskrifter, Livestock og Journal of DiaryScience. I tillegg er det skrevet om funnene i Buskap, og det er vel heller ikke tvil om at funnene vil være å finne i den oppdaterte versjonen av Hus for storfe - Norske anbefalinger som Ruud også er redaktør for gjennom jobben sin i Helsetjenesten for storfe.

Den store dagen

- Jeg er optimistisk men forsiktig avventende til disputasen, sier Ruud. Det er jo ikke hver dag man skal forsvare et akademisk arbeid av denne typen. Han vil imidlertid få god støtte fra flere av kollegene sine på Blæstad som har planer om å reise nedover til Ås for å overvære disputasen.

Disputasen er forøvrig lagt opp som et seminar hvor både opponenter, veiledere og Ruud skal holde forelesninger, og invitasjoner er sendt ut til en rekke ulike organisasjoner som jobber innen næringa. Det kan med andre ord bli en folksom disputas fredag den 7.oktober.  

Kort om Lars Erik Ruud

Lars Erik Ruud er tilsatt i en 50 % stilling ved avdeling for anvendt økologi og landbruk, Blæstad. Ved siden av dette jobber han 50 % for Helsetjenesten for storfe (hvor Tine har sekretariatsfunksjonen) og holder også tak i andre utviklingsprosjekter innen storfenæringa.