|
Folkehelse handler om tiltak som kan gjøre det lettere for folk å etablere og opprettholde gode helsevaner. Dette kan kalles en motstrøms måte å tenke folkehelse på, fordi man fokuserer på det som er lengre opp i ”elva”, der det enda er tid å gjøre noe før man følger med strømmen til havs.
Denne måten å tenke folkehelse på fokuserer på årsakene til helsetilstanden i befolkningen og på tiltak for å forebygge sykdom, ikke bare på behandlingen som kommer når folke har blitt syke. I stedet for å finne diagnoser som kan behandles, stiller vi spørsmålet: hvorfor blir så mange folk syke? Og hva kan vi gjøre for redusere muligheten for at det skjer igjen?
Hva er folkehelse?
Selv om vi har lengre forventet levetid enn tidligere generasjoner, og til tross for store fremskritt i kunnskap om generell helse, står vi i dag ovenfor problemstillinger knyttet til helsetilstanden i befolkningen: overvekt og fedme, tobakks- og alkoholrelaterte sykdommer, epidemier med nye former for infeksjonssmitte, psykiske lidelser. I lys av dette spiller folkehelsekonseptet en stadig viktigere rolle fordi nøkkelfunksjonene i dette perspektivet er å forebygge helseproblemer og promotere helse i den videste betydning av ordet: fysisk, psykisk og sosial helse.
Folkehelse fokuserer på forhold i samfunnet som kan gi befolkningen en bedre helse. Helsevesenet er ett element i folkehelsen, men folkehelse er mye mer, og inkluderer for eksempel forhold knyttet til transport og miljø. Hverdagsaktivitet som å sykle i stedet for å kjøre til jobben, er et eksempel på en helsevane som har betydning for folkehelsen.
Fordi folkehelse handler om forebygging, handler det også om å forstå årsakene til dårlig helse og sykdom. Først når årsakene er forstått, kan man iverksette målrettete tiltak. Et viktig element for å kunne forstå årsakene er en bevissthet om at ulike grupper i befolkningen ikke har de samme betingelsene for å ha gode helsevaner. For eksempel vet man at utdanningsnivå og inntekt forklarer en del av variasjonen i befolkningens helse. Noen grupper kan oppfatte frukt og grønnsaker som dyrt, og dermed ikke kjøpe og spise så mye som det er anbefalt.
Hvorfor er folkehelse viktig?
Folkehelse med fokus på å finne årsaker og forebyggende tiltak har potensial til å forbedre befolkningens helse og redusere ulikheter i helse. Mennesker med god helse har større sjanse for å lykkes med mål de setter seg i livet. Ikke bare vil en vellykket folkehelsepolitikk føre til et mer likeverdig samfunn, det vil også redusere økonomiske kostnader til helse ettersom færre vil ha behov for medisinering, kirurgiske inngrep eller annen behandling. En vellykket folkehelsepolitikk vil gi den enkelte både flere år til livet og mer liv til årene.
Hva kan Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark bidra med?
Høgskoler underviser og forsker. Det meste av forskningen i avdelingen handler om å utvikle kunnskap om sosial ulikhet og helse, altså noen av de årsakene for god og dårlig helse som er nevnt over, og om å evaluere om ulike helsetiltak fungerer.
Gjennom undervisning er det blitt en økende bevissthet omkring folkehelse. Folkehelse foreleses for de som studerer idrett, kroppsøving, folkehelse, sykepleie, psykisk helse. I høst starter Master i folkehelsevitenskap med vekt på endring av livsstilsvaner. Fra avdelingens side vil vi derigjennom bidra til at ulike samfunnsinstitusjoner utvikler sin kompetanse innen folkehelse.
Håpet er at vi kan forebygge den situasjonen som beskrives i følgende fortelling:
”Noen ganger føles det som man står på en elvebredd og hører skriket fra en som holder på å drukne. Så jeg hopper uti, drar ham til land, gir hjerte og lungeredning. Akkurat når han begynner å puste, skriker en annen som holder på å drukne. Så jeg hopper uti, drar ham inn, gir ham hjelp. Med en gang han puster, hører jeg en ny skrike. Så tilbake i elva, dra, hjelpe og så videre. Igjen og igjen, uten stopp, fortsetter dette. Du skjønner, jeg er så opptatt med å hoppe uti at jeg aldri får tid til å sjekke hvem i helvete som dytter folk i elva.”
|
Professor Miranda Thurston
Førsteamanuensis Eivind Å. Skille |
|
|
Artikkelen er tidligere publisert i magasinet Magiske øyeblikk






